Kunst

Jeg tok med en gjeng flinke 18åringer for å se på hippe-kule Nate Lowman sin The Natriot Act. Det var akkurat så samfunnskritisk og hipt som vi håpa, og kunstviteren ble positivt overraska over at bivånerne ikke ville høre om hans kanskje mer kjente kjæreste. Kan det være fordi vi har jobba med kunst i slike omgivelser:

Jeg forsov meg: Tom Waits-dagen

No shadow no stars no moon no cars November it only believes in a pile of dead leaves and a moon that's the color of bone No prayers for November to linger longerstick your spoon in the wall we'll slaughter them all November has tied me to an old dead tree get word to April to rescue me November's cold chain Made of wet boots and rain and shiny black ravens on chimney smoke lanes November seems odd you're my firing squad November With my hair slicked back with carrion shellac with the blood from a pheasant and the bone from a hare tied to the branches of a roebuck stag left to wave in the timber like a buck shot flag Go away you rain snout go away blow your brains out November

Å fylle hodet med bomull

Sist jeg hadde kontakt med min yngste søster, ble hun skutt i hodet. Ingen vet hvem som skjøt henne, men noen mistenker to militære menn med erfaringer fra et geografisk stort afrikansk land. Søstera mi reiste seg etter skyteepisoden, og til tross for at hun nå hadde et stort hull tilsvarende to tommelfingre gjennom hodet, hadde hun alle sine sanser inntakt: hun snakka, hørte, bevegde seg, smakte og befølte sitt eget hode. Jeg bemerket at hun tross alt var utrolig heldig. Det skal mye til å få et så stort hull gjennom hodet uten at det skada viktige deler av hjernen som kunne ha medført at hun ikke kunne hatt sansene sine i behold. I og med at dette sier nokså mye om hvor mye som befinner seg i hodet til søstera mi, tettet hun selvfølgelig hullene i hodet med bomull. Det fikk blodet til å stoppe. Etter hvert gikk hun videre, og til tross for at hun har en betydelig hårmanke (motsatt mengdeforhold til innhold ellers i hodet), syntes hun det var ekkelt å kjenne at det blåste vind rett gjennom hodet.

Dødelig belysning

Da solen for lengst hadde gått ned bak Vestkanten et sted, og natten startet å seile inn langs fjorden, var både jeg og byen min rastløs selv om dagen vår var over. Vi visste begge at natten aldri blir lang, og selv om lyset mitt skulle bli slukket, klapper ingen på min pute. Den siste Sinsen-trikken var enda ikke gått, men det var like før Freia-uret blinket: kvart på ett. Jeg bevegde meg hjem fra L. Jeg var så oppstemt over kvelden at tanken på at jeg kom til å få maks seks timer søvn hadde null betydning for hvor mye jeg nøt kveldsturen med Bok i P2 i øret. Da jeg kom til øvre Grünerløkka, oppe ved nye Ringen kino, la jeg merke til begravelsesbyrået som er på andre siden av gata. Selv om jeg hadde sett det flere ganger, hadde jeg aldri tenkt over det å reklamere for døden blenda i neonlys på natta. Kista som var utstilt var marineblå og blomsterkransen stilren og hvit. Jeg lurer; ligger det mye profit i reklamere for døden? Kan begravelsesbyrået tjene inn dette med slike strømutgifter all lysbesetningen må forårsake?

Post jeg blir veldig glad og familiekjær for

TUsen takk!

Jeg liker per starten av november rett før leggetid

- å vasse i gule, oransje og røde blad gjennom ulike parker på vei til jobb mens jeg hører morgenkåseriet
- "Jeg prøver å øve meg opp i virkeligheten, i virkeligheter" i slutten av boka jeg nettopp har lest
- trening etter lang pause
- glade og leende kolleger
- å spille piano
- kvikk(-)lunsj i marka
- åpninga "FOR HJERTET ER LIVET ENKELT: det slår så lenge det kan"
- gale informative sms fra lillesøster

Å gå i dekning

Jeg underviser i et fag jeg ikke vet stort om, og underviser derfor i det jeg mener er viktigst å vite noe om. Mine elever har derfor hatt om a) Ørstavik b) Adorno c) Foucault d) Tarantino e) Lynch f) Claus Beck-Nielsen og nå om dagen fordyper de seg selvfølgelig i e) Dylan (med "pedagogiske" opplegg, høytsvevende teori og tekster som tar pusten fra dem (og da mener jeg ikke som i begeistring)). Og i dag, da jeg (for kanskje ellevte gang) og klassen så I`m not there, tok jeg til meg råd fra "Arthur Rimbaud":

1) Snakk aldri til en politimann i regnfrakk
2) Pass deg for entusiasme og kjærlighet
3) Hvis du blir spurt om du bryr deg om verdens problemer, se personen som spør deg dypt inn i øynene, han vil aldri spørre deg igjen
4) Gi aldri bort ditt virkelige navn
5) Hvis du blir spurt om å se på deg selv, ikke gjør det
6) Gjør aldri noe personen foran deg ikke vil forstå
7) Lag aldri noe, det vil bli misforstått, det vil forfølge deg for resten av ditt liv

Noe sånt.
Jeg skal i hvert fall prøve.

På jobb først klokka 10.30 en fredag morgen: e-brev fra sjefen

Fra:
Ny kontakt
Til:
Cc:
Tittel:
Litteratur
Dato:
2009-09-18 09:10
Dagens post
Dagsaktuelt sitat fra Astrid Lindgrens "Pippi Langstrømpe", 1. opplag 1945, side 15: "FORRESTEN SKAL JEG SI DERE AT I KONGO ER DET IKKE ET ENESTE MENNESKE SOM SNAKKER SANT. DE BARE LYVER HELE DAGEN. BEGYNNER KLOKKA SJU OM MORGENEN OG HOLDER PÅ HELT TIL KVELDS. SÅ HVIS JEG SKRØNER LITT AV OG TIL, SÅ KOMMER DET AV AT JEG HAR VÆRT LITT FOR LENGE I KONGO."
Vennlig hilsen
...

I gang

Siste dag av august, og jeg er i gang på ordentlig med et nytt semester:
Tid: 14.15-15.50
Sted: Minste rommet innerst i fjerde etasje uten luft og sollys.
Befolkning: 30 fine søte snille og sliiiitne elever
Tema: ættesagaer og Soga om Gunnlaug Ormstunge.

Elev 1: spør om jeg virkelig helt ærlig på ordentlig synes dette er interessant
Elev 2: sier "Ja, og noe jeg syntes var interessant da, eller spesielt med stilen formelt sett var at plutselig står det: "Det var det året Island ble kristna, og det var det beste som noen gang har skjedd landet"".
Lærer: total latterkrampe, krokbøyd over kateteret. Årsak ukjent. Dette resulterte naturlig nok i særdeles lite engasjement rundt hvem av Gunnlaug og Ravn som kan karakteriseres som helter. Jeg vil si elev 2. Helt klart!

Jeg er i gang.

Også på grunn av dette, dette og dette (bilder kommer snart).

Folkelig

Privat og uoverveid brukte jeg, som også er en (kvasi)intellektuell litteraturviter og dessuten lektor med opprykk ved det kritiske røster vil kalle en gammeldags eliteskole, begrepet folkelig. Dette i en diskusjon om hvorvidt jeg føler meg hjemme i den fjellbygda jeg har vokst opp i. C avbrøyt meg i harme, og lurte på om dette var et begrep som hadde blitt in mens hun redda verden i Afrika. Hun påpekte med rette at det da dermed blir et skille mellom det folkelige og det som ikke er folkelig, og hva er det som ikke er folkelig? Det smarte? Det urbane? Det unormale? Jeg var glad for den irettesettelsen, og ble skamfull over helt uoverveid å ha brukt begrepet. For; jeg er trønder, vokst opp på et sted der verken søndagsskole, Krf eller Frp for den del finnes, der Åge er Gud og store deler av barndommen ble tilbrakt kun ei bro fra Vømmøldal`n. Og på vei til de svenske skogerne leser jeg Rotmo og det raude, og jeg siterer: "Og her kjem dette folkelege inn og kompliserer. Skal ein snakke med folk, med arbeidsfolk, og ha håp om å oppnå kontakt, kan ein ikkje berre slenge ut frasar og slagord, hytte med neven og rope om urett."
Og akkurat dette tror jeg er noe av koden før det Stortingsvalget som jeg mener er mitt myndige liv sitt viktigste. Så viktig at jeg på vestlandbursdagsfest, hvor alle gjestene litt utpå kvelden fikk på omgang sette på en sang på Spotify. Etter diverse opptredener i samme hus, fikk jeg forbud mot å sette på Åge. Jeg benyttet dermed anledningen til å sette på denne. Det var kun jeg som sang, og vestlendingene satt med undring og hørte det som ikke ligner Jan Eggum.
Poenget mitt er at jeg tror Rotmo, om han hadde vært aktiv i dag, er i nærheten av noe som kunne redda folk fra å istemme nettopp en blå blå vind. Men ikke likevel. Ikke i det hele tatt. For dette folkelige er jo ikke folkelig. Åååååå.

Og nå:

Hvordan kan jeg være så sikker på
at det er høst og ikke sommer nå?
himmelen henger blå over grønne trær
min munn er rød ay bringebær
men jeg lengter andre steder
leter etter andre gleder
NÅR JEG KOMMER FREM
SÅ VIL JEG HJEM IGJEN

Jeg vil dit hvor kjølige drømmer bor
der jeg ikke kan fanges i varme ord
alltid vil jeg være et annet sted
det er ikke så lett å leke med
en som føler seg gul og vissen
og tror mere på julenissen
NÅR JEG KOMMER FREM
SÅ VIL JEG HJEM IGjEN

De kunne spole tilbake
mens jeg kikker i taket
kanskje til en sort hvit vinterkveld
det kunne bli en forvandling
midt i filmens handling
klippet kanskje litt forsiktig
neppe riktig, men allikevel. ..
allikevel. ..
----
Jeg lengter andre steder
leter etter andre gleder
NÅR JEG KOMMER FREM
SÅ VIL JEG HJEM IGJEN
Jeg vil dit hvor kjølige drømmer bor
der jeg ikke kan fanges i varme ord (yeah, yeah!)
himmelen henger blå over grønne trær
min munn er rød av bringebær
men jeg føler seg gul og vissen
og tror mere på julenissen
NÅR JEG KOMMER FREM
SÅ VIL JEG HJEM IGJEN

Dette er en hyllest

Til alle fine folkene jeg kjenner. Jeg har hittil hatt en fantastisk sommer! Den starta med sløving, bading og parking med søtesnille M som kom helt fra det flate landet, samt nabo-M som det er så fint å bare være sammen med. Søte lille moren/flompen/I kræsja ei natt i min leilighet fra Vietnam, og samme natta tok jeg min slitte stygge gode sekk på ryggen og fløy til Spania. Og gjett om Spania var bra! Superbra: skinke og oliven, rødvin med flamenco, vakre matadorer, katedraler, moskeer, sure spanjoler, søte spanjoler, lapp-i-panna-uten-lapp på tog og buss hit og dit, læring av minst fem gloser daglig, palass og strender, diskusjoner om meningen med livet og kjærlighet, verdens fineste takterasseleilighet og alt toppa med beste reisefølget. Som en motpol hva gjelder arkitektoniske severdigheter, tok jeg turen rett opp til Mo etterpå. Der var det ikke like fint, men minst like koselige. Herlig å være tante til herlige M, N og S. Jeg hoppa trampoline, sparka fotball og bada. I mitt barndoms sommerparadis hadde jeg også veldig fine dager med m&p. Jeg nevner Stiklestad, Nils Aas, sitte på brygga helt alene og bare være, snekre, løpe langt innover der ingen mennesker ferdes, brygga med gammel samboer samt se seg selv som irriterende 10åring. Som Olav den heilage avslutta jeg turen i Trondheim der jeg dro på turné fra barnefamilie til (barne)familie. Jeg har kommet hjem, vaska leilighet, laga middag til kjære C, sett blod&gørr med fruktsalat (jammi!) med T og skal snart til Ch med grilltilbehør. I morra reiser jeg til söta systrerna og skal igjen observere Jönkjöpings natteliv. Etter det går ferden til Tjøme, og innimellom skal jeg feire M.

Og akkurat nå, to timer før jeg skal gå, har jeg ingenting å gjøre. Jeg er sliten, så sliten at jeg etter å ha kun vært i mitt eget selskap i hele formiddag er utrolig rastløs og går rundt meg selv. Jeg vil ha et piano stående her, for nå fungerer ikke Jesus Christ Superstar heller lengre etter intens gauling og repeatknapp på cdspilleren. Jeg trenger å starte og trene igjen. Fortsettelse fø..

Natur og sommer (naturlig sommer)

Å våkne opp 0630 gradvis av kurring rett ved hodet ditt.
Mindre sovende og mer våken tenkte jeg på om jeg drømte og om det i tilfelle var et mareritt eller en ønskedrøm. Korr-korr-korr minna meg om min siste katt Donald som malte på en ganske merkelig måte. Desverre forstod jeg at det nok ikke var Donald, dessuten passa ikke trippelydene kattelabber. I redsel for å røre på meg ble jeg liggende helt musestille. Jeg forstod det var en fugl, og at fuglene var i vinduskarmen min som er omtrent 20 cm fra hodeputa mi. Fugler har jeg ambivalente følelser overfor; er de søte eller er de ekle? Og, hva om denne fuglen aldri klarer å komme seg ut av vinduet som var åpna med en sprekk og den flyr inn i leiligheten og forblir her? Hva gjør jeg så? Fuglen, som jeg forstod etter hvert var ei due, var kun opptatt av å flørte. Hun trippet fram og tilbake, ruget litt på steinene jeg har liggende i vinduskarmen, og trippet fram og tilbake innimellom. Hun fikk napp. Etter å ha tatt en piruett rundt, slik at stjerten stakk ut gjennom persiennen og nesten inn i ansiktet mitt, kom kjæresten på besøk. Blant mine steiner, stearinlys, lighter, innramma skriblerier og dessuten to kinderfigurer fra et påskebesøk fra søster, hadde hun funnet sitt elskovsrede. Jeg sendte sms til mamma: Det bor ei due i vinduskarmen min. Hun kurrer som Donald malte. Jeg er litt redd

Nesten ferieminner

I det siste har jeg hatt a) innspurt med eksiminasjon av snille flinke elever samt satt 250 standpunktkarakterer og b) arbeidsfrie dager med quiz, fest, lek, sløving, latter, evaluering og latter. Jeg velger ut fem bemerkelsesverdige minner fra disse dagene.
1) Rwanda har kommet til Norge
Jeg stod opp tidlig på en fridag og dro ut sammen med spent Rwandakjæreste, Rwandavenninne og Rwandapappa. Rwanda var ikledd fin Rwandakjole og det var veldig artig. Senere på dagen, etter at Rwanda hadde fått sovet litt, spiste vi laksemiddag med flere Rwandavenner og Rwandavenninna hadde kjøpt seg elektronisk piano og det var helt fantastisk å spille og ha allsang i stua av mer eller mindre kjente og kjære sanger. Mamma vet nå hva min bursdags- og julegave er for 2009.
2) Sommerkonsert
Penesnille musikerM hadde kirkekonsert, og det var en særdeles god avslutning på uka. Jeg lytta sommeren inn.
3) Lyrikk
Jeg har fått igjen litteraturelskeren i meg, og satt en halv dag (den andre halvedelen sov (!) jeg bort) og bladde i gamle notater, diktbøker og artikler. Det var mer enn fint, og jeg gleder meg til å få mer tid til å sette meg ned å skrive ned noe. Dessuten har poeten med stor P sagt han kan være til hjelp, og det gleder meg nokså mye og skremmer meg litt. Hva gjelder poeten med stor S vet jeg søren meg ikke.
4) Mareritt
KillerBob bor i nærområdet mitt. Han har barbert seg, fått seg en finere jakke, men har samme hårfrisyre. Jeg satte kaffen i halsen til S sin forskrekkelse idet jeg iakttok Bob brølende vrenge katt på ei søt jente som var på god vei til å få samme brølet. S så kun en søt far med ei søt datter i samme fine park som vi nyta sola sammen med M, magen og H. Jeg tok et bilde, og dette var det jeg så:

Jeg har sommerferie om tre dager. Før det skal jeg
1) ta blodprøve (-)
2) lage og spise bacalao til kolleger jeg vil savne (+)
3) si hadet til søteste førsteklassen i hele verden, helt sant! (-)
3) spise pen lunsj sammen med morsomme og sære pensjonister (+)
4) finne meg en jobb? ()

Til meg selv

Ja, jeg er søren meg flink
For meg er allting mulig
Jeg kan lage ting, 100 % naturlig
Jeg er selveste mennesket
For meg går allting an

Jeg er så god til å tenke
Jeg kan legge en plan
Har jeg lagt en plan?
Har jeg lagt en plan?
Jeg må legge en plan

Aa-aa-aa-aa-aa-aa-a

Herregud jeg er så flink til å være menneske og ikke dyr
Ja, jeg kan sette i en kontakt, jeg kan trykke på en knapp på masse dyrt utstyr
Fy faen så flink jeg er tross alt og likevel
Etter alle disse år på jord så klarer jeg å ligne på meg selv

In love with

Jeg var i går nasjonalist. Jeg starta dagen med å synge alle versene av "Ja, vi elsker", hørte på en bunadskledd elevsjef, synge alle versene av "Vi ere en nasjon vi med", høre på verdens raskeste hva gjelder prating av en russepresident, ropt tre ganger tre hurra etter at sjefen selv minna oss (igjen) på at vi tross alt befant oss i samme rom som selveste søttenedemaigrunnleggerens hadde sosa i sine slaskedager og at vi måtte hilse pent da vi marsjerte forbi monarkeleven. Etter det avbrøt den bunadskledde elevsjefen med at "joda, Norge ER verdens beste land og blablabla" men at vi i dag måtte rette blikket mot Nesodden, og med det fikk jeg høre min gamle sjef synge at han var forelska i et eventyr. Og resten av dagen hadde jeg det omtrent like kjekt som jeg kan tenke noen kan ha i et eventyr. Jeg gikk nedover Akersgata med herlig korpsmusikk på vei til det toget jeg som lita jente hadde beundra på fjernsyn på reprise etter å ha fått varmen i meg etter å ha spilt i 10 minus og hagl fra 06.30 om morran og tenkte: Javisst er jeg ofte kritisk til landet jeg bor i. Når elevene snakker varmt og fint om sosialdemokratiet i samfunnsfagstimene, har jeg tonnevis med motargument. Jeg huska meg selv ha sagt flere ganger at vi må huske at ikke alt er like bra med dette landet og at det er dumt å ha en slik forelska følelse for sitt eget hjemland, men jeg klarte ikke å huske hvordan jeg argumenterte for dette (noe jeg omtrent hver dag sier at elevene må gjøre når de kommer med påstander). Jeg visste at jeg egentlig visste det, men denne dagen, i strålende solskinn, klarte jeg ikke å forstå noe som helst galt med Norge i rødt hvitt og blått (og ja, jeg ble skikkelig skremt). Jeg gaula "You are a dancing queen" til Stortingspresidenten og flaks for meg hadde jeg aktivt søkt på Alexander Rybak på Spotiy dagen i forveien slik at jeg kunne vinke pent til både HKH kongen, dronningEN, kronprinsessEN samt kronprinsen og til og med synge at "i´m already cursed". De på sin side tok av seg hatten for oss og smilte og vinka.

I dag regner det. Jeg har fremdeles igjen noen stiler å rette. Staten sender irakere "hjem". Hele byen stinker av søppel. Det viktigste på agendaen er hvilken by som skal arrangere Grand Prix neste år (og jeg klarer ikke å ikke bli sint. Ikke det at jeg er kjent for en distrikspolitisk forkjemper, men jeg kommer fra bygda mer enn to timer fra Oslo, men jeg får lyst til å rope HØYT til hele Norge at kjærevene vi har da Spektrum for en ting, det er Oslo som har plass til dette og hele greia er ET FJERNSYNSPROGRAM og at vi kan vise fram fagre fjord og bygde som pauseinnslag slik at flere i verden faktisk kan se fagre fjord og bygde heller enn å bruke tid på å bli frakta hit og dit og at vi har uendelig mer viktige ting som BØR være på dagsorden. Jeg nevner noen: Hva skjer egentlig på Sri Lanka nå når det visstnok ikke finnes noen opprørere lenger? Hva med Kongo? Hvorfor i all verden kan ingen hjelpe Aung San Suu Kyi? Klarte Obama å snakke fornuft til Israels (ekle) statsoverhode?), og at Norge er mer enn Oslo(!). Liv Signe Navarsete er sykmeldt. Frp er Norges nest største parti. Det siste er så skremmende at man ikke behøver å tenke på noe annet før Wergelandsfølelsen er borte. Fordunsta. Forelskelsen er glemt, fortrengt, skyvd langt unna bevisstheten. Føy!

Heia verden!

Jeg er Dale Bartholomew Cooper

Jeg har fremdeles igjen to stilbunker. De blir så altfor sakte tynnere. Etter masing om dette fra klasse1, gikk jeg inn til klasse2. Der var de unormalt stille og i fantastisk humør. Den mest kritiske eleven kunne fortelle meg at hun nå, ved hjelp av meg, syntes økonomi var veldig morsomt. Jeg har tydeligvis overgått meg selv. Fra A gikk jeg mot D, min minst krevende elev både i oppførsel og krav han stiller til folk rundt seg. Trodde jeg. Sin framtidige kone hadde en helt klare og urokkelige kriterier:
1) ha en eller flere i nærmeste familie som er lege
2) være lærer eller ha familie der alle er lærere
3) være kristen
4) ha en fortid i kor (dette var det viktigste kriteriet!)
5) være ei bra dame
6) humor ikke viktig i det hele tatt

Og jeg:
And for a minute there, I lost myself, I lost myself
And for a minute there, I lost myself, I lost myself

Jeg er ikke kravstor i det hele tatt. Jeg vil bare ha en damn good cop of coffee.

Mitt Svinesund

I helga var jeg, en sliten nordmann, til Sverige. På vei tilbake var bilen fylt med 4o bokser snus og 7 flasker vin. På vei over grensa ble smågodtposen omtrent helt tom*. Dette er den kjedelige kortversjonen.

Jeg besøkte ikke Svinesund. Jeg kjørte forbi Svinesund. Jeg så ikke en gang kjøpesenteret med Rema hele Norge bortsett fra meg (sånn omtrent) har handlet kjøtt og snus i. Jeg var nemlig på familehyggetur til søta bror, og gjett om de var søte. Jeg spiste familiemiddag, pekte og kjørte lekebil med toåring, hilste på slektning1 og slektning 2, sprang rundt stuebordet med hånda i været, sklei hull på de nye Elvissokkene mine og hvinte etter anvisning av gullig femåring, dro for å handle frukt og melk på matbutikk, rettet en, en, stil, soste rundt, kikka i kjøleskapet, sto i dusjkø for så å ta på meg fin kjole for å spise på restaurant etter å ha kjørt en halvtime med bil**, spilte Hej knekt!, ble vekket for å ligge på veranda i truse og bh etter å forsikra oss om at polske malere var på andre siden av plena, lekte lapp-i-panna uten lapp i panna med mor som rocka med rockering for så å igjen gå til dekka bord også få puss og kram og ønske om god tur og snarlig gjensyn
Tilbake i Oslo er bunkene nesten like store, leiligheten like liten, fullstendig fri for andre enn de jeg inviterer, dusjen alltid ledig, balkongen like usynlig og gressplenen like offentlig og full av hasjrøykende engangsgrillforbrukere. Ferie før ferie er ikke oppskrytt.


*Grunn: Dette
** Hit: Hvor jeg ble møtt av "Europe" tissende oppetter muren og "Bjørn Rosenstrøm" som snydende full kræsja med stolpe etter stolpe på vei ut til et disko

Together through life

Fra en rik arbeider

Jeg har kommet til min flinke, engasjerte, veldig røde (hva gjelder politisk tankegang) elev sin stil om fotball innpakka som urettferdighet, og tar meg derfor (litt til ære for han, men mest for mine medborgere av det urettferdige kapitalistiske verdenssamfunnet) en pause i arbeidet. Jeg har satt på både den nye plata til Dylan og mer kaffe samt lest om at Paul Kagame pusser opp Kigali for å vise verden at Rwanda er mer enn et land prega av folkemord. Det gjør at folk flest i Rwanda rydder gater, feier og bygger for ingen penger slik at de veldig få rike som bor i Kigali kan nyte godt av en by som minner om et ibsensk dukkehjem der problemene blir feid under teppet i form av en president som nekter demokrati i praksis. Og det minner meg på at jeg i går var på en nokså fancy og hipp kafé i sentrum av Oslo og ble servert kaffe fra Rwanda som dama bak disken kunne fortelle meg hadde fått "upper class"-merket på seg. Det betydde at det var en kaffe av god kvalitet, en av de beste i verden. Da jeg prøvde å si at jeg visste at den kaffen var god og at det var synd ikke rwandeserne (sett bort fra de få, som nevnt over, er så rike at de kan gå på en av de vestlige kafeene i hovedstaden som serverer Rwandisk kaffe til en pris for det meste kun jeg og amerikanere har råd til å drikke. Etter en omreise i landet fant jeg en, en, kafé som serverte kaffe fra eget land til tross for at jeg oppholdt meg mest i den delen av landet som er kjent for sin gode (og den er veldig god) kaffe) fikk nyte den (da de kjøper inn dyr (for dem) ekkel Nescafe) så hun på meg dumt og irritert med svaret "ja, skal du ha den kaffen eller?".

Nok paranteser for denne dagen. Jeg unnskylder meg med at jeg i går var på Bobfest der mye tid ble brukt på å mimre om gode Solstadklipp og -sitater (noe som passer seg på en sådan dag synes jeg). Som opprinnelig ikke har noe med Bob å gjøre, og som gjorde til at verten omtrent ropte "Men dette skulle jo være en Bobkveld!" da jeg tusla hjem.

-

I dag er det arbeidernes dag, og jeg, en sliten arbeider som jeg er, lengter etter å høre Jens, Kristin og til og med knytte min venstre neve til et møte på valen (også fordi jeg ikke liker å rette). Arbeider er jeg, og jeg arbeider også på arbeidernes dag. Jeg skriver i margen "BRA!", "dette må du utdype", "forklar sitatet", "fint" og trekker for persiennene slik at jeg ikke merker sola som stråler ute og sommerkledte mennesker med en ekstra fregne spankulere rundt omkring på en etterlengtet ekstra helgedag. Vi har fremdeles mye å kjempe for ærede medborgere av verdenssamfunnet. Finanskrisa for oss bryr meg omtrent mitt på leggen når jeg tenker på hvem som virkelig lider under en krise iverksatt av pengegriske kapitalister. Jeg avslutter:

Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.

ref:
Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!

I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for vår ånd et frihets vern!
Vår egen hammer selv vi hever
og slår, mens vi har varme jern.

ref...

I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.

ref...

De fyrster har oss slemt bedraget,
– fred mellom oss foruten svik!
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekkene brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes
på brødre vi ei skyter mer.

ref...

Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred.

ref...

Etter at vekkerklokka hadde sunget sin fancy (funky) melodi en liten time, ble jeg vekka av personlig assistent. Jeg velger å unnlate forklaringer på min overgang fra a-menneske til c-menneske. Sen oppvåkning med klem og avis gjorde meg ikke våknere, og jeg fikk vaska håret ekstra grundig (kan det være derfor T brukte eksempelet "Du er, i dag, veldig fin på håret" (mer om dette senere)?). Etter frokost og avis tok jeg beina og ikke sykkelen fatt, og på vei gjennom park1, park2, park3, elv, Telthusbakken (også 10) og gravlund fikk jeg finfin oppvåkning ved hjelp av en kantor og p2. Deler av Mozart og Madonna tok for seg kantorens fem-beste-liste hva gjelder musikaler fra søttitallet. Dette medførte for meg gode minner. Jeg referer herved punkvis:
5) "Bør Børson jr.": Fin idyllisk oppvekst i Røros-og dessuten Faldberget-trakter som egentlig ikke var stort mer enn natur og en prøvelse på å ikke vedkjenne meg iveren over historier, litteratur og film som ikke var laget i Hollywood. Hvor mye jeg skal skylde på arv eller miljø vet jeg ikke.
4) "Sweeney Todd": Besøk av M forrige sommer med Johnny Depp, konserter, late morgener, filosofering over kjærlighet, liv og død, konsert med CP og sommer og sol.
3) " ?"
2) "Jesus Christ Superstar": Etter intens synging på vgs kom igjen Superstar inn i livet mitt ved en fin og søt samboer som likte musikken nesten like godt som meg. Noen velger å høre sangene til kristne høytider. Andre hører det til gulvvask en sen julimorgen.
1) "Chicago": I og L så det i går, og jeg gleder meg til å treffe dem i mai. Og i mai er det snart juni, og i juni har jeg sommerferie.

Etter dette, Kjetil Rollness sine funky innslag og jeg satte meg selv foran skrivepulten og rettebunkene, var T en solstråle og begynte energisk å snakke om en språksak han hadde lest i morges av Per Egil Hegge. Jeg ble først gira av denne overraskende morgenhilsenen fra vedkommendes kant, men ble underveis i samtalen mer og mer oppmerksom på at: Jeg har blitt et mindre oppegående menneske, jeg har ikke lenger fullstendig koll (eller som her vises riktig nordiske språk innarbeidet) på norsk grammatikk, innskutte setninger, refleksive pronomen, forholdet mellom overflatestruktur og dypstruktur, hvordan det hele henger sammen og dessuten dannelsesprosjektet til Jon Hellnes (?). Hvor er dannelsen av personer over 25 år blitt av? Jeg vil ha.

Kompisstaten

Dagens smil: (...) Utrygge stater er farlige stater. Lik vikarlæreren som, da kateterdinglingen ikke skapte ro, styrtet ut av rommet og hentet rektor som sa at alle skulle sitte igjen. Landsmoderen sa aldri "Hey there!", hun brølte: HEI DU DER BORTE I HJØRNET, SOM FORØVRIG IKKE HAR PUSSET TENNENE, FØLG MED I TIMEN! Så visste vi hvor vi hadde henne.

Dette mens LK lira av seg nok en vits om kultur og Verdal, og jeg gikk ut av rommet og entra Dylanverden.

Søren

Tradisjon tro er jeg også.. Jeg har hatt... I dag... Året som har gått... Jeg sorterer... Fly fra Brussel, i går, mye på grunn av min, på badet, dagen har vært
Skrev en oppgave om poesi, forhold til Thomsen, artikkel?, utvide den, hovedtrekk: natur, språk, struktur, åndelighet

Jeg starter herved mine ny plan på å utvikle meg som et voksen menneske. Jeg vil skrive, jeg vil tenke. Fram til jeg får tid til det, etter 120 norskstiler, 90 prosjektoppgaver samt eksamensforberedelser, siterer jeg:

"og sandheden har jeg i øvrigt overladt de unge:
For mig er det tilstrækkeligt
at sige tingene som de er"
Det skabtes vaklen, en gang på 90tallet

Gjenfunnet notat

FØr oversettelsen fantes, fantes bokspråket, og før
bokspråket fantes, fantes
sidene i den tynne lille utgaven av alice
in wonderland der det finnes kjoler
fantes dyp og alvorlig stillhet, der tuneller
finnes nå, fantes andre geografier
kupler, lyssatte monolitter
det ufravikelige været, det fantes begrunnelser
rettssaler, eneherskere fantes før bombetoktene
det fantes olje før det fantes alternativer
til ordet himmel, jord fantes før tyfonene
og marrakesh fantes før de syv hundre
myrdes utenfor presidentpalasset
det fantes historier før det gamle hellas, nordafrika fantes
før new york times, grønne øyne og nettene fantes
før vegetasjonen, grønne øyne
og sorte pantere fantes før vegetasjonen, sommeren fantes
før lyset og gud fantes før welhausen-skolen
før eksilet fantes leger, før arven fantes iliaden
før romantikerne fantes krigsballetten og månelandingene fantes
før det amerikanske flagget
og før flagget, folket
og før folket, hester, pyramidene
og før stein fantes en risling i buskene
reptilenes tålmodighet, larmen
som fantes før oversvømmelsene
og før bålene fantes trær og trærne fantes rep
myrdede sønner fantes før gravstøttene
og ordet fantes før døden, insektsvermer fantes før
fascismen, støv fantes før paulus brev til romerne
det fantes billys før motorveiene, skrifttyper
før homo erectus og stjerner før troen
det fantes sanger
før selvmordet
underkjoler før samleiet
jordvegger før huset, før det fantes navn fantes ansikt
og munn, før lydene fantes horisonten
og før munnen fantes hud, revner, hansker fantes
før hendene, før skriften og livet
fantes verdensrommet, krigen
fantes også før nittenførtifem
det fantes vitner før fantasien, historien
og drømmene fantes før ønskene før kjempene
fantes offeret og før stemmen setningen, bekjennelsen
før hjertet brister
før politikken fantes europa, før amerika
fantes solen, før sulten fantes barnet
og djevelen, før patriarken fantes
barnet og djevelen, før republikken fantes borgerkrigen
og de skjønne kunster
det fantes – før den mektige fienden – uskyld
det fantes kreft allerede hos dinosaurene, fossiler fantes
før hippokrates, geologen før naturvitenskapene, veltalen
før prestisjen
oppfinnelsen fantes før mennesket fantes
encyklopedier fantes før barneskolene fantes
metaforene fantes før moskva fantes, og før snøen
fantes slakterier, ryggtavler, nervetråder
forelskelsen fantes før grammatikken og skyld
fantes før begjæret
før verdens syv underverker fantes globuser, før Østen
fantes utenriksdepartementet, mytologien
og mitt etternavn

(etter en samtale med U.K.O.N.)
(PG 2004:79-81)