ett avlägset land

Hilsen fra søster

2011-05-25T11:20:00.000+02:00

Hei på deg, her er jeg. Blekkulf det er meg! In a big big world. how was i supposed to know? That somethin' wasnt right here?

I know that I cant take no more, it aint no lie! I wanna see you out that door. Eg ve te Bergen med det samme. Der har eg det som fisken i vannet. Someday you will find me.Caught beneath the landslide.In a champagne supernova in the sky.

So need your love, so fuck you all! Men når det bles som værst på toppan, og når galskapen får rå.Ska vi hold omkring hverainner, og vi vet det her ska gå. Well you couldn't be that man I adored. You don't seem to know. En jord der blomster gror, kan du ønske mer? Sammen skal vi leve. Hver søster og hver bror.

Help, I have done it again. I have been here many times before. So confused. My heart’s bruised. Was I ever loved by you? Ha-ha nu har jag gjort det igen, jag har varit dum mot mig själv. Jag är så bra på sånt, eller hur?

Because I'm Big, I'm Bad. Come On. One, two three uh! My baby don't mess around, because she loves me so. Give me the morning, give me the afternoon.The night, the night. Vi sitter i samma bil, en silvergrå missi.

It ain't me you're lookin' for, babe. I ain't happy, I'm feeling glad. I got sunshine, in a bag. You want me, well fucking well come and find me. Du skal dansa ompa til du dør.

Shiny happy people holding hands. Og mitt eneste mål er å komme hjem å sove. Åh gud det gör så ont att nåt så nära kan va så långt bort. You're just too good to be true. Can't take my eyes off you.

Klage

2011-05-24T14:16:00.001+02:00

Ho var drittlei. Tida gjekk så altfor sakte, samtidig som ho gjekk så altfor fort. Ho skulle gjere mykje, men det ho skulle gjere var så uuthaldeleg kjeisamt. Ho åt ein banan og tenkte på svevnen ho sakna. Ho vakna altfor tidleg kvar morgon. Ho sa høgt inn i dataskjermen: "Å, vil du klemme meg blå i natt?". Det kom ikkje mykje til svar. Ho tok seg ein IFA. Det blei lansert i 1930, og fekk namnet frå den verdskjente operasongeren Ivar Fridtjof Andresen. Dei nye IFA-dropsa var sukkerfrie, og ho visste at det gjorde at ho fekk vondt i magen. Ho sa lågt til seg sjølv, som eit slags svar "Så blå som Askepotts førpinte klage.".

Det var ikkje lenge til sumar og fridagar. Ho klarte ikkje bestemme seg om det var så bra. Ho hadde så mykje ho skulle ha gjort før ho kunne ta ferie. Ho kasta IFAposen i veggen, og skreik høgt: "Så hold meg hold meg hardt. Ta hele meg!". Ein av kollegaene hadde høyrt henne. Han sa "Je trur jeg byner med å ta på din kvite mage".

Du du du du du du

2011-05-03T20:16:00.000+02:00

Ho sa høgt i det ho sløkte lysa på arbeidsrommet:"Å vil du drikke meg grønn i kveld?"
Ho gjekk seint heim frå jobb som så mange andre kveldar. Det var ikkje lang veg å gå, og etter å ha stoppa ved ein Kiwi for å kjøpe mjølk, var ho heime. Inni bakgården opna ho postkassa, og i postkassa låg ein lovnad: "Du ska´ bli grønn som Torneroses hage". Ho sang "Så skal for deg og meg", og saman med lovnaden la ho til "Og regnbuen". Det ho fant i den grøne postkassa den kvelden sa da "Je løfter fyst mitt glass". "En skål" tenkte ho inn i seg. Han la til "For din kvite mage".

Rettttt!

2011-04-12T11:03:00.001+02:00

Henta fra Klassekampens bakside lørdag 9.april, skrevet av Astronauten (som kunne vært meg).

Jeg vet det har vært en viss forvirring rundt dette, derfor er jeg glad for å ha denne muligheten til å få slått det fast en gang for alle (forhåpentligvis). Det er altså JEG som har rett.
        Selv om jeg vet at de fleste av dere som hører på nå enten ikke bryr dere særlig om spørsmålet, eller allerede trolig er enig med meg, føler jeg at det er svært viktig for meg å få sagt nettopp dette, at jeg har rett. De andre, de som er uenige med meg, de tar feil.
       Ikke bare tar de feil, men de tar feil på en veldig skjemmende, hysterisk og følelsesladd måte. De lar seg styre av stemninger og påvirke av billig retorikk. Jeg, på den andre sida, blir ikke påvirket, fordi jeg har skjønt hva dette handler om.
       Jeg lytter til hjernen, jeg tenker framover, jeg tar de riktige valgene, selv om noen protesterer. Jeg lytter til faglige råd. Jeg vet at noen sier at de faglige rådene spriker, eller også har slagside, men de som sier det tar feil. For de faglige rådene jeg lytter til er fornuftige, gjennomtenkte, rasjonelle og langsiktige. Det vet jeg, fordi jeg har forstått dette.
       Jeg håper dere er takknemlige for at jeg bruker såpass mye av min tid til å vise dere hvorfor det er så viktig å skjønne at jeg har rett. Denne gangen også. For ikke gjør den feilen å tro at det at jeg har rett nå betyr at jeg har tatt feil før. Det har jeg ikke.
       Samtidig er jeg veldig ydmyk overfor det faktum at det at jeg har rett, kan oppleves ubehagelig for andre. Jeg skjønner at det må være tungt å måtte innse hvor rett jeg har, og at da kan følelsene ta overhånd. Heldigvis slipper jeg å oppleve det selv, for jeg har jo rett, dermed må ikke jeg innse at jeg tar feil. Noen gang.
     Det skulle jo tatt seg ut.

Halvorsen og Høybråten

2011-03-01T11:03:00.000+01:00

I studioet til Dagsnytt 18 ble de avslørt*. I det Dagfinn, alvorlig og saklig argumenterte for bedre velferd i Norge, åpnet ansiktet til Kristin seg i et smil. Hun likte tydeligvis denne mannen så godt at ansiktet ikke lenger klarte å skjule det. Senere, da Dagfinn skulle trekke til seg stolen, lente han seg derfor framover på bordet der Kristin satt på motsatt side. Han lente seg så langt fram at kinnene deres nesten berørte hverandre. Kristin så på Dagfinn med et lurt smil. I det det var tid for en ny gjest og Kristin skulle forlate studioet, brukte hun akkurat så lang tid at hun kunne opptil flere ganger kikke smilende på Dagfinn, liksom helt uanfektet. Hun tok møysommelig på seg sin svarte duffelcoat og linna det lilla skjerfet rundt halsen. Rasket med seg bilnøklene og fingervottene som hadde samme farge som skjerfet. Dagfinn snudde seg og smilte. Hun gikk sakte ut av studioet.

*for anledningen en privat nattsending

Telthusbakkenkatta

2010-08-26T22:45:00.000+02:00

kommer det snart mer informasjon om

Oppdrag 1: Gregers Gram

2010-08-16T11:25:00.000+02:00

Gregers Gram er død - leve kongen og fædrelandet

Under KRIGEN, da nordmenn kjempa mot nazistene for vårt lille land, deltok Gregers Winther Wulfsberg Gram som fenrik i Kompani Linge. Denne kjente motstandsmannen utførte vellykkede sabotasjeoppdrag rettet mot tyske skip sammen med den enda mer kjente motstandsmannen Max Manus. I 1944 ble Gram medlem av Milorgs sabotasjegruppe, Oslogjengen. Denne gjengen ble ledet av vår store nålevende helt Gunnar Sønsteby. Gram sprengte kartotek, kontor og det som var for å ødelegge for Quisling-regjeringen.
Gram ble drept i et bakholdsangrep på Plasskafeen som lå i Markveien 35 ved Olaf Ryes Plass mandag 13. november 1944. I dag er dette en tom del av et lite hyggelig "kjøpesenter" med navnet M (det er i hvert fall det jeg har skjønt). Inntil nylig var adressen fylt av Posten. Hva som nå venter adressen vet jeg ikke. Det jeg vet er at stedet har et minnesmerke for nasjonalhelten vår Gregers Gram.
Spørsmålet man kan stille seg er: Var Gregers Gram en reell helt? Har han kommet ufortjent i skyggen for den mer kjente Max Manus? Hva mener egentlig Kjakan om Gram og Manus? Er det helt greit at Grams kolleger som overlevde krigen hadde ledende stillinger i oppbyggingen av vår kjære (og ja, jeg er ikke ironisk, ære være velferdsstaten som litt for få setter pris på i reell betydning om dagen) velferdsstat? Sabotører, drapsmenn, angripere? Hva da med Hamas? Hva ligger bak beskrivelser som at Gram hadde en spesiell personlighet og var et mysterium i væremåte?
Det jeg vet er at Gram på nytt har forlatt verden, og dette dødsfallet vitner om at vår helt nok er en stor helt. Gregers Gram jr. ble født en gang på sensommeren 2009, denne gang i form av en fisk. Og ikke en hvilken som helst fisk. En kampfisk. En blå kampfisk. Og la meg nå vise linken til hvorfor Gram er velferdsstatens helt og dessuten et godt mysterium: Den lille da navnløse kampfiskbabyen fikk sitt hjem i september 2009 da en landskvinne forbarmet seg over vår lille store helt. Der fikk han navn og grønn innredning i sitt nye Norgesglass. Denne høsten 2009 var det på nytt duket for valgkamp i kongeriket Norge. Skulle de rødgrønne få fortsette? Klarer Venstre et valg med så tydelig polarisering mellom venstre og høyre? Er Dagfinn Høybråten en ganske fin fyr i og med hans tydelige avstand fra Frp? Og når skal Høyre bestemme seg? Bør man kaste prinsipper på båten og velge taktisk og ikke med hjerte? Gregers viste vei. Gregers er vår helt. Med sitt blå slør dansa han i takt med "Blå blå vind over landet no...", og som det passer seg en helt endra han umerkelig sløret i takt med frustrasjoner over sitt gamle lille fedreland. Da det kun var igjen dager av valgkampen hadde Gregers rødt slør. Slike helter vil gamle Norge ha.
Derfor er det med sorg i hjertet jeg nå må meddele at Gregers Gram jr. døde lørdag 14. august 2010 etter kort tids sykeleie. Det siste han viste sine pårørende var en stille stund hvor de deltok i Hitlers "untergang" før han svømte til bunns og la seg der til sin siste hvile under et tre.
Gregers Gram er død. Leve velferdsstaten!

Then I shall tell them

2010-06-09T13:20:00.001+02:00

I remember you!
And you, you, you, you, you. Og jeg drømte om at jeg fikk en saxofon som jeg først trodde var en altsaxofon, men det var, det var det, en tenorsaxofon. Og jeg ble så glad. Så innmari glad. Jeg tok en flis i munnen, en med et lavere nummer enn de jeg spilte med sist. Jeg tok en 2 i munnen. Jeg gjorde den bløt og festet den i munnstykket omtrent på samme måte som "Daniel" gjorde etter at han fikk høre at han skulle bli far. Jeg satte munnstykket på plass og blåste. Jeg tenkte på hvor lik Torbjørn Harr er fetteren min. Hvor utrolig lik de er. De har akkurat samme øynene. Samme tynne ansikt. De er markerte på samme måte. Jeg tenkte på at jeg ikke har fått noe av det. Og jeg blåste. Det kom først bare en svak buldring som ikke ble ødelagt av spyttsurkling. Det var likevel ikke en tone. Jeg blåste kraftigere enn jeg ville. Da traff jeg tonen. Det vil si tonen var av en helt annen karakter enn jeg tenkte. Den strakk seg langt over skalaen jeg spilte i. Jeg plasserte fingrene på klaffene til en dyp c. Tonen var like høy. Jeg prøvde gå oppover fra c til en f. Tonen forble den samme. Nå begynde spyttet å gjøre utslag på buldringen, og innimellom den altfor høye tonen, surkla det spytt. Til slutt fikk jeg buldra fram My funny Valentine i et altfor høyt toneleie. Det var et lavt men samtidig høyt bulder forma av spytt. Jeg satte saxofonen ned. Den hadde blitt til en altsaxofon som grensa mot en sopransaxofon. Bare det ikke blir en klarinett, tenkte jeg, mens jeg lette forgjeves etter ny flis.

Uten språk

2010-06-01T22:45:00.001+02:00

Jeg sier stadig at jeg burde skrevet om tap av moral og dannelse i dagens samfunn. Det skal jeg en gang. Det jeg vet jeg ikke klarer å ytre på en så god måte som jeg vil er hvor maktesløs jeg blir ved tanken på Porten til Midtøsten, Med Israel for fred (i en annen virkelighet (min for eksempel) For Israel med krig), Palestinakomiteen, konflikter i verden og hvor håpløs (som i min frustrasjon menes i ordets rette forstånd: uten håp) FN egentlig er som overstyrende makt.
Alt dette er jo sant. Som i "sant" og sant. Virkelighet og kultur. Å, verden! Du skal elske din neste som deg selv.

INGEN DEL

2010-05-31T17:35:00.001+02:00

Høre i sju millioner år
på Führer-taler
de samme sju millioner år
se epletrærne blomstre
Paul-Eerik Rummo

Altså:
Jeg spiser ikke en fembladet syrinblomst og forelsker meg.

Jeg drømmer. Jeg drømmer om å ha bedre tid til å lese mer av det som jeg har tatt Führer-talene fra, og jeg drømmer om å reise for å utvide mitt selv. Inspirert av flompen viser jeg med dette mine leksikografiske kunnskaper:

1) litteratur (av lat. litteratura, bokstavskrift, språkkunnskap), i videste forstand alle skrevne el. trykte tekster; i snevrere forstand dss. skjønnlitteratur.

Jeg tenker: i fineste forstand SKJØNN(-)litteratur

2) reise v.
a. begi seg, dra, fare, farte, ferdes, flakke, komme ut, se seg om, stevne, streife, stryke, trafikkere, trampe, valfarte
b. bile, fly, haike, kjøre, seile, sykle
c. tilbakelegge
d. anlegge, bygge, oppføre
e. bringe, sette, stille
f. erigere
g. jage opp (vilt)
h. heve, skaffe (penger)

Jeg planlegger punkt a.

Næmen Ludvigsen, du e hæslig. Einn mæ da?

2010-04-24T11:36:00.002+02:00

Dette er en spasere-dag. Jeg har spasert over stokk (ender) og stein (graver).

Jeg har spasert midt i skinnegangen, kommer det en trikk, får den bare dra sin vei.

Dette er en spasere-dag, men jeg hilser slettes ikke på andre folk,

for her finnes ikke noen jeg kan hilse på.

Solen skinner, og jeg spaserer til jobb.

Jeg har ingen søndagsklær. De rota Viktor vekk.

Hei, Ludvigsen, vil du være med, spaser sammen med meg?

Du behøver ikke holde takten, gjør som du har lyst, eller gjør bare slik som meg.

Dette er en spasere-dag. Selv om jeg er rettende

er det moro å slippe det bråkete folkesuset, men det visste jeg jo fra før.

Solen skinner, og jeg spaserer til jobb.

Jeg har ingen søndagsklær. De rota Viktor vekk.

Dette er en spasere-dag, og jeg titter bort på Knutsen.

Se der ligger det solbriller og en mobil med flere meldinger.

Som Bjørnson skrev det:

2010-04-21T18:58:00.000+02:00

JEG VÆLGER MIG APRIL

Jeg vælger mig april!
i den det gamle falder,
i den det ny får fæste;
det volder lidt rabalder, -
dog fred er ej det bedste,
men at man noget vil.

Jeg vælger mig april,
fordi den stormer, fejer,
fordi den smiler, smelter,
fordi den ævner ejer,
fordi den kræfter vælter, -
i den blir somren til!

Fra Digte og sange, 1870.

Og det er fordi
a) jeg har fått litt sol i ansiktet for noen uker siden
b) jeg har fått tilbake arbeidslyst og er ajour hva gjelder retting (enn så lenge, snart får jeg mer enn to heldagsbunker)
c) jeg har gått fra å være skikkelig irritert (noe som gjorde meg supereffektiv) til å vips bli superglad (noe som gjorde at arbeid og liv var fint)

Biografiske fakta

2010-03-21T23:09:00.000+01:00

Hei hei marit! Rai rai marit! Bilmarit. Dusjmarit. Garasjmarit. Ludvigmarit. Sindremarit. Kaffemarit. Ballongmarit. Pysjamasmarit. Såpemarit. Ringmarit. Øyemarit.

Sms fra min kule nevø på 3 år med en nokså treffende beskrivelse av bloggadministrator. Sendt gjennom hans personlige sekretær undertegnet med et bilde. Med han selv i dusjen. Selvfølgelig.

Ikke min kamp

2010-02-28T20:22:00.001+01:00

(å lese Knausgård)
På lørdag vandret jeg fra min skrivende venninne for å oppleve Anne Frank-huis. I mine tidligere besøk i Amsterdam, har jeg ikke tatt meg tid til å se på dette. Køen inn til huset går over en og en halv gate, og jeg stod i pøsende regn i en og en halv time. Etter å ha sett hvordan Anne Frank og familien hadde det før de ble deportert til konsentrasjonsleirene (det var verdt besøket. Og mye større enn jeg tenkte da jeg leste boka omtrent 12 år gammel), satte jeg meg inne på museumskafeen for å spise frokost. Det styrtregnet fremdeles, og jeg så ingen grunn til å tusle rundt i regnet da jeg hadde Min Kamp. Fjerde bok i veska. Jeg falt fullstendig inn i Knausgård sin russetid, og var ikke lengre mentalt i Anne Frank sitt hus. Jeg surkla mer enn høylydt fra ferskpressa appelsinjus slik at en museumsansatt, som hadde stått og smilt og krevd oppmerksomhet ei god stund, kremta høyt. Hun smilte og jeg forstod at jeg hadde vært et artig syn der jeg satt innert i kafeen helt i min egen (og boka) sin verden. Hun kom bort, og spurte hva jeg leste. Jeg starta med å beklage meg, og si at jeg var helt oppslukt, for deretter å starte en forklaring på "at det er en norsk forfatter som..." mens jeg lukket boka. Hun avbrøt med at den der visste hun godt om. Jeg ble overrasket over at Knausgård-debatten hadde nådd til Nederland. Hun forklarte seg med "ja, hun kunne godt forstå hva Min kamp betydde". Jeg fortsatte å sa "ja, jeg blir helt oppslukt, ikke det at det er så mye spennede som skjer, men det er tankene, ideene bøkene skaper som er interessante..." før jeg forstod. Jeg satt fullstendig oppslukt, i timesvis i naborommet til der den unge Anne Frank skrev om hvordan hun ikke ble sett på, og heller ikke behandlet, som menneske av grusomme onde ideologier, i det som for omverden så ut som Mein Kampf av Adolf Hitler

Også

2010-01-24T18:04:00.000+01:00

så jeg Over Evne III og ble litt optimistisk.

Livet og retorikk

2010-01-23T17:34:00.001+01:00

Jeg ble som pliktoppfyllende lærer stoppa på vei inn til arbeidsplassen min fordi jeg ikke hadde stempel eller pass. Det holder ikke lengre at elevene vet at du er lærer, det må også dokumenteres i en elevstyrt virkelighet.
Jeg er førkjøla. Jeg vil hjem til ullteppet mitt og skjønnlitteratur. Vekk fra arbeidsrom og bråkete rock fra gymsal 2. Jeg vil ha et supert opplegg rundt retorikk vil klokka 08.00 mandag morgen.
Jeg blir overbevist av folk som snakker og skriver godt. Det er retorikk. For tida overbeviser dette meg:
1) Karl Ove Knausgård. Selv om hele Norge liker det han skriver for tida. Selv om det forsåvidt ikke er så spennende. I min lesing av det Knausgård skriver finner jeg ikke sannheter eller løgn om Knausgård. Knausgård og "Knausgård" interesser meg ikke, i hvert fall ikke på et litteratvitenskapelig plan. Og jeg orker ikke interessere meg for det sosiologisk. Jeg nyter litteratur. Jeg finner sannheter om meg. Om mitt liv. Det beveger meg. Jeg forsvinner inn i en verden. Jeg forstår meg selv bedre. Forholdet politikk og litteratur har tatt permisjon fra min forståelse av god litteratur. Jeg lengter etter Min Kamp 4.
2) En hyper svenske i marka. Hun klarte å overbevise meg, C, I og T om at vi smurte feil. Jeg, C, I og T er ikke bare nordmenn, vi er stereotypiske nordmenn vil jeg si. Vi er født med ski på beina. Jeg smurte på det hun hadde i lomma for å få så god glid som hun sa. Jeg hadde knapt gli. Jeg staka som en helt nedover bakkene.
3) Tradisjoner og gamle verdier. Jeg liker ikke lengre det moderne samfunnet. Jeg vil tilbake til noe. Jeg ble verbalt overfalt nyttårsaften og beskyldt for å være "en j... moralist". Jeg innrømmet det. Jeg stemmer for moral. Jeg har ikke tro på et liberalt samfunn. Jeg har ikke tro på enkeltmennesket. Jeg moraliserer. Jeg er en romantiker. Jeg har stoppet. Jeg ble 28 år. Så langt kom jeg.
4) Lyrikk. Igjen. Som dette (en av de fine jeg finner tilbake til i utallige diskusjoner omkring livet, og nå igjen med Knausgård):
DER ALLE STIER TAPER SEG
Den mann som drepte tirsdag
var han en morder mandag?
Og våkner onsdag mot et grått vindu
med skodden ødslig drivende igjennom ham
hvem er han nå

den mann i går?
da steinen løftet hånden hans til slag
eller den han var i forgårs
hvem
når var i forgårs
Lyset fra pianolampen husker han
og hendene mot tangentene
ja Händel
Og en tung grå stein, knasende

Han stirrer innover
der gamle øyemerker løses opp i skodden
endrer form og skifter plass
Og ser på disse hendene
hvem eier dem!
en stein de kastet fra seg i et dike
eller Händel, Händel

som har reist seg fra klaveret
uten å se på ham
lar døren gli igjen
Og bare hendene tilbake
lånt brukt
Liksom herreløse hunder er de
står og uler på en øde mo
mot torsdag fredag

Paal Bjerke, Roerne fra Itaka, 1960
5)Patos, logos, etos, kairos

Kunst

2009-12-06T15:10:00.001+01:00

Jeg tok med en gjeng flinke 18åringer for å se på hippe-kule Nate Lowman sin The Natriot Act. Det var akkurat så samfunnskritisk og hipt som vi håpa, og kunstviteren ble positivt overraska over at bivånerne ikke ville høre om hans kanskje mer kjente kjæreste. Kan det være fordi vi har jobba med kunst i slike omgivelser:

Jeg forsov meg: Tom Waits-dagen

2009-11-27T22:50:00.000+01:00

No shadow no stars no moon no cars November it only believes in a pile of dead leaves and a moon that's the color of bone No prayers for November to linger longerstick your spoon in the wall we'll slaughter them all November has tied me to an old dead tree get word to April to rescue me November's cold chain Made of wet boots and rain and shiny black ravens on chimney smoke lanes November seems odd you're my firing squad November With my hair slicked back with carrion shellac with the blood from a pheasant and the bone from a hare tied to the branches of a roebuck stag left to wave in the timber like a buck shot flag Go away you rain snout go away blow your brains out November

Å fylle hodet med bomull

2009-11-26T14:42:00.003+01:00

Sist jeg hadde kontakt med min yngste søster, ble hun skutt i hodet. Ingen vet hvem som skjøt henne, men noen mistenker to militære menn med erfaringer fra et geografisk stort afrikansk land. Søstera mi reiste seg etter skyteepisoden, og til tross for at hun nå hadde et stort hull tilsvarende to tommelfingre gjennom hodet, hadde hun alle sine sanser inntakt: hun snakka, hørte, bevegde seg, smakte og befølte sitt eget hode. Jeg bemerket at hun tross alt var utrolig heldig. Det skal mye til å få et så stort hull gjennom hodet uten at det skada viktige deler av hjernen som kunne ha medført at hun ikke kunne hatt sansene sine i behold. I og med at dette sier nokså mye om hvor mye som befinner seg i hodet til søstera mi, tettet hun selvfølgelig hullene i hodet med bomull. Det fikk blodet til å stoppe. Etter hvert gikk hun videre, og til tross for at hun har en betydelig hårmanke (motsatt mengdeforhold til innhold ellers i hodet), syntes hun det var ekkelt å kjenne at det blåste vind rett gjennom hodet.

Dødelig belysning

2009-11-26T13:18:00.004+01:00

Da solen for lengst hadde gått ned bak Vestkanten et sted, og natten startet å seile inn langs fjorden, var både jeg og byen min rastløs selv om dagen vår var over. Vi visste begge at natten aldri blir lang, og selv om lyset mitt skulle bli slukket, klapper ingen på min pute. Den siste Sinsen-trikken var enda ikke gått, men det var like før Freia-uret blinket: kvart på ett. Jeg bevegde meg hjem fra L. Jeg var så oppstemt over kvelden at tanken på at jeg kom til å få maks seks timer søvn hadde null betydning for hvor mye jeg nøt kveldsturen med Bok i P2 i øret. Da jeg kom til øvre Grünerløkka, oppe ved nye Ringen kino, la jeg merke til begravelsesbyrået som er på andre siden av gata. Selv om jeg hadde sett det flere ganger, hadde jeg aldri tenkt over det å reklamere for døden blenda i neonlys på natta. Kista som var utstilt var marineblå og blomsterkransen stilren og hvit. Jeg lurer; ligger det mye profit i reklamere for døden? Kan begravelsesbyrået tjene inn dette med slike strømutgifter all lysbesetningen må forårsake?

Post jeg blir veldig glad og familiekjær for

2009-11-15T17:18:00.008+01:00

TUsen takk!

Jeg liker per starten av november rett før leggetid

2009-11-04T22:22:00.003+01:00

- å vasse i gule, oransje og røde blad gjennom ulike parker på vei til jobb mens jeg hører morgenkåseriet
- "Jeg prøver å øve meg opp i virkeligheten, i virkeligheter" i slutten av boka jeg nettopp har lest
- trening etter lang pause
- glade og leende kolleger
- å spille piano
- kvikk(-)lunsj i marka
- åpninga "FOR HJERTET ER LIVET ENKELT: det slår så lenge det kan"
- gale informative sms fra lillesøster

Å gå i dekning

2009-10-22T21:32:00.002+02:00

Jeg underviser i et fag jeg ikke vet stort om, og underviser derfor i det jeg mener er viktigst å vite noe om. Mine elever har derfor hatt om a) Ørstavik b) Adorno c) Foucault d) Tarantino e) Lynch f) Claus Beck-Nielsen og nå om dagen fordyper de seg selvfølgelig i e) Dylan (med "pedagogiske" opplegg, høytsvevende teori og tekster som tar pusten fra dem (og da mener jeg ikke som i begeistring)). Og i dag, da jeg (for kanskje ellevte gang) og klassen så I`m not there, tok jeg til meg råd fra "Arthur Rimbaud":

1) Snakk aldri til en politimann i regnfrakk
2) Pass deg for entusiasme og kjærlighet
3) Hvis du blir spurt om du bryr deg om verdens problemer, se personen som spør deg dypt inn i øynene, han vil aldri spørre deg igjen
4) Gi aldri bort ditt virkelige navn
5) Hvis du blir spurt om å se på deg selv, ikke gjør det
6) Gjør aldri noe personen foran deg ikke vil forstå
7) Lag aldri noe, det vil bli misforstått, det vil forfølge deg for resten av ditt liv

Noe sånt.
Jeg skal i hvert fall prøve.

På jobb først klokka 10.30 en fredag morgen: e-brev fra sjefen

2009-09-18T10:41:00.001+02:00

Fra:
Ny kontakt
Til:
Cc:
Tittel:
Litteratur
Dato:
2009-09-18 09:10
Dagens post
Dagsaktuelt sitat fra Astrid Lindgrens "Pippi Langstrømpe", 1. opplag 1945, side 15: "FORRESTEN SKAL JEG SI DERE AT I KONGO ER DET IKKE ET ENESTE MENNESKE SOM SNAKKER SANT. DE BARE LYVER HELE DAGEN. BEGYNNER KLOKKA SJU OM MORGENEN OG HOLDER PÅ HELT TIL KVELDS. SÅ HVIS JEG SKRØNER LITT AV OG TIL, SÅ KOMMER DET AV AT JEG HAR VÆRT LITT FOR LENGE I KONGO."
Vennlig hilsen
...

I gang

2009-08-31T16:05:00.002+02:00

Siste dag av august, og jeg er i gang på ordentlig med et nytt semester:
Tid: 14.15-15.50
Sted: Minste rommet innerst i fjerde etasje uten luft og sollys.
Befolkning: 30 fine søte snille og sliiiitne elever
Tema: ættesagaer og Soga om Gunnlaug Ormstunge.

Elev 1: spør om jeg virkelig helt ærlig på ordentlig synes dette er interessant
Elev 2: sier "Ja, og noe jeg syntes var interessant da, eller spesielt med stilen formelt sett var at plutselig står det: "Det var det året Island ble kristna, og det var det beste som noen gang har skjedd landet"".
Lærer: total latterkrampe, krokbøyd over kateteret. Årsak ukjent. Dette resulterte naturlig nok i særdeles lite engasjement rundt hvem av Gunnlaug og Ravn som kan karakteriseres som helter. Jeg vil si elev 2. Helt klart!

Jeg er i gang.

Også på grunn av dette, dette og dette (bilder kommer snart).

Folkelig

2009-07-29T13:55:00.003+02:00

Privat og uoverveid brukte jeg, som også er en (kvasi)intellektuell litteraturviter og dessuten lektor med opprykk ved det kritiske røster vil kalle en gammeldags eliteskole, begrepet folkelig. Dette i en diskusjon om hvorvidt jeg føler meg hjemme i den fjellbygda jeg har vokst opp i. C avbrøyt meg i harme, og lurte på om dette var et begrep som hadde blitt in mens hun redda verden i Afrika. Hun påpekte med rette at det da dermed blir et skille mellom det folkelige og det som ikke er folkelig, og hva er det som ikke er folkelig? Det smarte? Det urbane? Det unormale? Jeg var glad for den irettesettelsen, og ble skamfull over helt uoverveid å ha brukt begrepet. For; jeg er trønder, vokst opp på et sted der verken søndagsskole, Krf eller Frp for den del finnes, der Åge er Gud og store deler av barndommen ble tilbrakt kun ei bro fra Vømmøldal`n. Og på vei til de svenske skogerne leser jeg Rotmo og det raude, og jeg siterer: "Og her kjem dette folkelege inn og kompliserer. Skal ein snakke med folk, med arbeidsfolk, og ha håp om å oppnå kontakt, kan ein ikkje berre slenge ut frasar og slagord, hytte med neven og rope om urett."
Og akkurat dette tror jeg er noe av koden før det Stortingsvalget som jeg mener er mitt myndige liv sitt viktigste. Så viktig at jeg på vestlandbursdagsfest, hvor alle gjestene litt utpå kvelden fikk på omgang sette på en sang på Spotify. Etter diverse opptredener i samme hus, fikk jeg forbud mot å sette på Åge. Jeg benyttet dermed anledningen til å sette på denne. Det var kun jeg som sang, og vestlendingene satt med undring og hørte det som ikke ligner Jan Eggum.
Poenget mitt er at jeg tror Rotmo, om han hadde vært aktiv i dag, er i nærheten av noe som kunne redda folk fra å istemme nettopp en blå blå vind. Men ikke likevel. Ikke i det hele tatt. For dette folkelige er jo ikke folkelig. Åååååå.

Og nå:

2009-07-23T16:10:00.000+02:00

Hvordan kan jeg være så sikker på
at det er høst og ikke sommer nå?
himmelen henger blå over grønne trær
min munn er rød ay bringebær
men jeg lengter andre steder
leter etter andre gleder
NÅR JEG KOMMER FREM
SÅ VIL JEG HJEM IGJEN

Jeg vil dit hvor kjølige drømmer bor
der jeg ikke kan fanges i varme ord
alltid vil jeg være et annet sted
det er ikke så lett å leke med
en som føler seg gul og vissen
og tror mere på julenissen
NÅR JEG KOMMER FREM
SÅ VIL JEG HJEM IGjEN

De kunne spole tilbake
mens jeg kikker i taket
kanskje til en sort hvit vinterkveld
det kunne bli en forvandling
midt i filmens handling
klippet kanskje litt forsiktig
neppe riktig, men allikevel. ..
allikevel. ..
----
Jeg lengter andre steder
leter etter andre gleder
NÅR JEG KOMMER FREM
SÅ VIL JEG HJEM IGJEN
Jeg vil dit hvor kjølige drømmer bor
der jeg ikke kan fanges i varme ord (yeah, yeah!)
himmelen henger blå over grønne trær
min munn er rød av bringebær
men jeg føler seg gul og vissen
og tror mere på julenissen
NÅR JEG KOMMER FREM
SÅ VIL JEG HJEM IGJEN

Dette er en hyllest

2009-07-23T15:38:00.003+02:00

Til alle fine folkene jeg kjenner. Jeg har hittil hatt en fantastisk sommer! Den starta med sløving, bading og parking med søtesnille M som kom helt fra det flate landet, samt nabo-M som det er så fint å bare være sammen med. Søte lille moren/flompen/I kræsja ei natt i min leilighet fra Vietnam, og samme natta tok jeg min slitte stygge gode sekk på ryggen og fløy til Spania. Og gjett om Spania var bra! Superbra: skinke og oliven, rødvin med flamenco, vakre matadorer, katedraler, moskeer, sure spanjoler, søte spanjoler, lapp-i-panna-uten-lapp på tog og buss hit og dit, læring av minst fem gloser daglig, palass og strender, diskusjoner om meningen med livet og kjærlighet, verdens fineste takterasseleilighet og alt toppa med beste reisefølget. Som en motpol hva gjelder arkitektoniske severdigheter, tok jeg turen rett opp til Mo etterpå. Der var det ikke like fint, men minst like koselige. Herlig å være tante til herlige M, N og S. Jeg hoppa trampoline, sparka fotball og bada. I mitt barndoms sommerparadis hadde jeg også veldig fine dager med m&p. Jeg nevner Stiklestad, Nils Aas, sitte på brygga helt alene og bare være, snekre, løpe langt innover der ingen mennesker ferdes, brygga med gammel samboer samt se seg selv som irriterende 10åring. Som Olav den heilage avslutta jeg turen i Trondheim der jeg dro på turné fra barnefamilie til (barne)familie. Jeg har kommet hjem, vaska leilighet, laga middag til kjære C, sett blod&gørr med fruktsalat (jammi!) med T og skal snart til Ch med grilltilbehør. I morra reiser jeg til söta systrerna og skal igjen observere Jönkjöpings natteliv. Etter det går ferden til Tjøme, og innimellom skal jeg feire M.

Og akkurat nå, to timer før jeg skal gå, har jeg ingenting å gjøre. Jeg er sliten, så sliten at jeg etter å ha kun vært i mitt eget selskap i hele formiddag er utrolig rastløs og går rundt meg selv. Jeg vil ha et piano stående her, for nå fungerer ikke Jesus Christ Superstar heller lengre etter intens gauling og repeatknapp på cdspilleren. Jeg trenger å starte og trene igjen. Fortsettelse fø..

Natur og sommer (naturlig sommer)

2009-06-24T00:12:00.004+02:00

Å våkne opp 0630 gradvis av kurring rett ved hodet ditt.
Mindre sovende og mer våken tenkte jeg på om jeg drømte og om det i tilfelle var et mareritt eller en ønskedrøm. Korr-korr-korr minna meg om min siste katt Donald som malte på en ganske merkelig måte. Desverre forstod jeg at det nok ikke var Donald, dessuten passa ikke trippelydene kattelabber. I redsel for å røre på meg ble jeg liggende helt musestille. Jeg forstod det var en fugl, og at fuglene var i vinduskarmen min som er omtrent 20 cm fra hodeputa mi. Fugler har jeg ambivalente følelser overfor; er de søte eller er de ekle? Og, hva om denne fuglen aldri klarer å komme seg ut av vinduet som var åpna med en sprekk og den flyr inn i leiligheten og forblir her? Hva gjør jeg så? Fuglen, som jeg forstod etter hvert var ei due, var kun opptatt av å flørte. Hun trippet fram og tilbake, ruget litt på steinene jeg har liggende i vinduskarmen, og trippet fram og tilbake innimellom. Hun fikk napp. Etter å ha tatt en piruett rundt, slik at stjerten stakk ut gjennom persiennen og nesten inn i ansiktet mitt, kom kjæresten på besøk. Blant mine steiner, stearinlys, lighter, innramma skriblerier og dessuten to kinderfigurer fra et påskebesøk fra søster, hadde hun funnet sitt elskovsrede. Jeg sendte sms til mamma: Det bor ei due i vinduskarmen min. Hun kurrer som Donald malte. Jeg er litt redd

Nesten ferieminner

2009-06-16T23:42:00.004+02:00

I det siste har jeg hatt a) innspurt med eksiminasjon av snille flinke elever samt satt 250 standpunktkarakterer og b) arbeidsfrie dager med quiz, fest, lek, sløving, latter, evaluering og latter. Jeg velger ut fem bemerkelsesverdige minner fra disse dagene.
1) Rwanda har kommet til Norge
Jeg stod opp tidlig på en fridag og dro ut sammen med spent Rwandakjæreste, Rwandavenninne og Rwandapappa. Rwanda var ikledd fin Rwandakjole og det var veldig artig. Senere på dagen, etter at Rwanda hadde fått sovet litt, spiste vi laksemiddag med flere Rwandavenner og Rwandavenninna hadde kjøpt seg elektronisk piano og det var helt fantastisk å spille og ha allsang i stua av mer eller mindre kjente og kjære sanger. Mamma vet nå hva min bursdags- og julegave er for 2009.
2) Sommerkonsert
Penesnille musikerM hadde kirkekonsert, og det var en særdeles god avslutning på uka. Jeg lytta sommeren inn.
3) Lyrikk
Jeg har fått igjen litteraturelskeren i meg, og satt en halv dag (den andre halvedelen sov (!) jeg bort) og bladde i gamle notater, diktbøker og artikler. Det var mer enn fint, og jeg gleder meg til å få mer tid til å sette meg ned å skrive ned noe. Dessuten har poeten med stor P sagt han kan være til hjelp, og det gleder meg nokså mye og skremmer meg litt. Hva gjelder poeten med stor S vet jeg søren meg ikke.
4) Mareritt
KillerBob bor i nærområdet mitt. Han har barbert seg, fått seg en finere jakke, men har samme hårfrisyre. Jeg satte kaffen i halsen til S sin forskrekkelse idet jeg iakttok Bob brølende vrenge katt på ei søt jente som var på god vei til å få samme brølet. S så kun en søt far med ei søt datter i samme fine park som vi nyta sola sammen med M, magen og H. Jeg tok et bilde, og dette var det jeg så:

Jeg har sommerferie om tre dager. Før det skal jeg
1) ta blodprøve (-)
2) lage og spise bacalao til kolleger jeg vil savne (+)
3) si hadet til søteste førsteklassen i hele verden, helt sant! (-)
3) spise pen lunsj sammen med morsomme og sære pensjonister (+)
4) finne meg en jobb? ()

Til meg selv

2009-06-07T20:54:00.003+02:00

Ja, jeg er søren meg flink
For meg er allting mulig
Jeg kan lage ting, 100 % naturlig
Jeg er selveste mennesket
For meg går allting an
Jeg er så god til å tenke
Jeg kan legge en plan
Har jeg lagt en plan?
Har jeg lagt en plan?
Jeg må legge en plan

Aa-aa-aa-aa-aa-aa-a

Herregud jeg er så flink til å være menneske og ikke dyr
Ja, jeg kan sette i en kontakt, jeg kan trykke på en knapp på masse dyrt utstyr
Fy faen så flink jeg er tross alt og likevel
Etter alle disse år på jord så klarer jeg å ligne på meg selv

In love with

2009-05-18T18:06:00.002+02:00

Jeg var i går nasjonalist. Jeg starta dagen med å synge alle versene av "Ja, vi elsker", hørte på en bunadskledd elevsjef, synge alle versene av "Vi ere en nasjon vi med", høre på verdens raskeste hva gjelder prating av en russepresident, ropt tre ganger tre hurra etter at sjefen selv minna oss (igjen) på at vi tross alt befant oss i samme rom som selveste søttenedemaigrunnleggerens hadde sosa i sine slaskedager og at vi måtte hilse pent da vi marsjerte forbi monarkeleven. Etter det avbrøt den bunadskledde elevsjefen med at "joda, Norge ER verdens beste land og blablabla" men at vi i dag måtte rette blikket mot Nesodden, og med det fikk jeg høre min gamle sjef synge at han var forelska i et eventyr. Og resten av dagen hadde jeg det omtrent like kjekt som jeg kan tenke noen kan ha i et eventyr. Jeg gikk nedover Akersgata med herlig korpsmusikk på vei til det toget jeg som lita jente hadde beundra på fjernsyn på reprise etter å ha fått varmen i meg etter å ha spilt i 10 minus og hagl fra 06.30 om morran og tenkte: Javisst er jeg ofte kritisk til landet jeg bor i. Når elevene snakker varmt og fint om sosialdemokratiet i samfunnsfagstimene, har jeg tonnevis med motargument. Jeg huska meg selv ha sagt flere ganger at vi må huske at ikke alt er like bra med dette landet og at det er dumt å ha en slik forelska følelse for sitt eget hjemland, men jeg klarte ikke å huske hvordan jeg argumenterte for dette (noe jeg omtrent hver dag sier at elevene må gjøre når de kommer med påstander). Jeg visste at jeg egentlig visste det, men denne dagen, i strålende solskinn, klarte jeg ikke å forstå noe som helst galt med Norge i rødt hvitt og blått (og ja, jeg ble skikkelig skremt). Jeg gaula "You are a dancing queen" til Stortingspresidenten og flaks for meg hadde jeg aktivt søkt på Alexander Rybak på Spotiy dagen i forveien slik at jeg kunne vinke pent til både HKH kongen, dronningEN, kronprinsessEN samt kronprinsen og til og med synge at "i´m already cursed". De på sin side tok av seg hatten for oss og smilte og vinka.

I dag regner det. Jeg har fremdeles igjen noen stiler å rette. Staten sender irakere "hjem". Hele byen stinker av søppel. Det viktigste på agendaen er hvilken by som skal arrangere Grand Prix neste år (og jeg klarer ikke å ikke bli sint. Ikke det at jeg er kjent for en distrikspolitisk forkjemper, men jeg kommer fra bygda mer enn to timer fra Oslo, men jeg får lyst til å rope HØYT til hele Norge at kjærevene vi har da Spektrum for en ting, det er Oslo som har plass til dette og hele greia er ET FJERNSYNSPROGRAM og at vi kan vise fram fagre fjord og bygde som pauseinnslag slik at flere i verden faktisk kan se fagre fjord og bygde heller enn å bruke tid på å bli frakta hit og dit og at vi har uendelig mer viktige ting som BØR være på dagsorden. Jeg nevner noen: Hva skjer egentlig på Sri Lanka nå når det visstnok ikke finnes noen opprørere lenger? Hva med Kongo? Hvorfor i all verden kan ingen hjelpe Aung San Suu Kyi? Klarte Obama å snakke fornuft til Israels (ekle) statsoverhode?), og at Norge er mer enn Oslo(!). Liv Signe Navarsete er sykmeldt. Frp er Norges nest største parti. Det siste er så skremmende at man ikke behøver å tenke på noe annet før Wergelandsfølelsen er borte. Fordunsta. Forelskelsen er glemt, fortrengt, skyvd langt unna bevisstheten. Føy!

Heia verden!

Jeg er Dale Bartholomew Cooper

2009-05-12T19:20:00.005+02:00

Jeg har fremdeles igjen to stilbunker. De blir så altfor sakte tynnere. Etter masing om dette fra klasse1, gikk jeg inn til klasse2. Der var de unormalt stille og i fantastisk humør. Den mest kritiske eleven kunne fortelle meg at hun nå, ved hjelp av meg, syntes økonomi var veldig morsomt. Jeg har tydeligvis overgått meg selv. Fra A gikk jeg mot D, min minst krevende elev både i oppførsel og krav han stiller til folk rundt seg. Trodde jeg. Sin framtidige kone hadde en helt klare og urokkelige kriterier:
1) ha en eller flere i nærmeste familie som er lege
2) være lærer eller ha familie der alle er lærere
3) være kristen
4) ha en fortid i kor (dette var det viktigste kriteriet!)
5) være ei bra dame
6) humor ikke viktig i det hele tatt

Og jeg:
And for a minute there, I lost myself, I lost myself
And for a minute there, I lost myself, I lost myself

Jeg er ikke kravstor i det hele tatt. Jeg vil bare ha en damn good cop of coffee.

Mitt Svinesund

2009-05-11T22:01:00.002+02:00

I helga var jeg, en sliten nordmann, til Sverige. På vei tilbake var bilen fylt med 4o bokser snus og 7 flasker vin. På vei over grensa ble smågodtposen omtrent helt tom*. Dette er den kjedelige kortversjonen.

Jeg besøkte ikke Svinesund. Jeg kjørte forbi Svinesund. Jeg så ikke en gang kjøpesenteret med Rema hele Norge bortsett fra meg (sånn omtrent) har handlet kjøtt og snus i. Jeg var nemlig på familehyggetur til søta bror, og gjett om de var søte. Jeg spiste familiemiddag, pekte og kjørte lekebil med toåring, hilste på slektning1 og slektning 2, sprang rundt stuebordet med hånda i været, sklei hull på de nye Elvissokkene mine og hvinte etter anvisning av gullig femåring, dro for å handle frukt og melk på matbutikk, rettet en, en, stil, soste rundt, kikka i kjøleskapet, sto i dusjkø for så å ta på meg fin kjole for å spise på restaurant etter å ha kjørt en halvtime med bil**, spilte Hej knekt!, ble vekket for å ligge på veranda i truse og bh etter å forsikra oss om at polske malere var på andre siden av plena, lekte lapp-i-panna uten lapp i panna med mor som rocka med rockering for så å igjen gå til dekka bord også få puss og kram og ønske om god tur og snarlig gjensyn
Tilbake i Oslo er bunkene nesten like store, leiligheten like liten, fullstendig fri for andre enn de jeg inviterer, dusjen alltid ledig, balkongen like usynlig og gressplenen like offentlig og full av hasjrøykende engangsgrillforbrukere. Ferie før ferie er ikke oppskrytt.

*Grunn: Dette
** Hit: Hvor jeg ble møtt av "Europe" tissende oppetter muren og "Bjørn Rosenstrøm" som snydende full kræsja med stolpe etter stolpe på vei ut til et disko

Together through life

2009-05-01T11:49:00.005+02:00

Fra en rik arbeider

Jeg har kommet til min flinke, engasjerte, veldig røde (hva gjelder politisk tankegang) elev sin stil om fotball innpakka som urettferdighet, og tar meg derfor (litt til ære for han, men mest for mine medborgere av det urettferdige kapitalistiske verdenssamfunnet) en pause i arbeidet. Jeg har satt på både den nye plata til Dylan og mer kaffe samt lest om at Paul Kagame pusser opp Kigali for å vise verden at Rwanda er mer enn et land prega av folkemord. Det gjør at folk flest i Rwanda rydder gater, feier og bygger for ingen penger slik at de veldig få rike som bor i Kigali kan nyte godt av en by som minner om et ibsensk dukkehjem der problemene blir feid under teppet i form av en president som nekter demokrati i praksis. Og det minner meg på at jeg i går var på en nokså fancy og hipp kafé i sentrum av Oslo og ble servert kaffe fra Rwanda som dama bak disken kunne fortelle meg hadde fått "upper class"-merket på seg. Det betydde at det var en kaffe av god kvalitet, en av de beste i verden. Da jeg prøvde å si at jeg visste at den kaffen var god og at det var synd ikke rwandeserne (sett bort fra de få, som nevnt over, er så rike at de kan gå på en av de vestlige kafeene i hovedstaden som serverer Rwandisk kaffe til en pris for det meste kun jeg og amerikanere har råd til å drikke. Etter en omreise i landet fant jeg en, en, kafé som serverte kaffe fra eget land til tross for at jeg oppholdt meg mest i den delen av landet som er kjent for sin gode (og den er veldig god) kaffe) fikk nyte den (da de kjøper inn dyr (for dem) ekkel Nescafe) så hun på meg dumt og irritert med svaret "ja, skal du ha den kaffen eller?".

Nok paranteser for denne dagen. Jeg unnskylder meg med at jeg i går var på Bobfest der mye tid ble brukt på å mimre om gode Solstadklipp og -sitater (noe som passer seg på en sådan dag synes jeg). Som opprinnelig ikke har noe med Bob å gjøre, og som gjorde til at verten omtrent ropte "Men dette skulle jo være en Bobkveld!" da jeg tusla hjem.

I dag er det arbeidernes dag, og jeg, en sliten arbeider som jeg er, lengter etter å høre Jens, Kristin og til og med knytte min venstre neve til et møte på valen (også fordi jeg ikke liker å rette). Arbeider er jeg, og jeg arbeider også på arbeidernes dag. Jeg skriver i margen "BRA!", "dette må du utdype", "forklar sitatet", "fint" og trekker for persiennene slik at jeg ikke merker sola som stråler ute og sommerkledte mennesker med en ekstra fregne spankulere rundt omkring på en etterlengtet ekstra helgedag. Vi har fremdeles mye å kjempe for ærede medborgere av verdenssamfunnet. Finanskrisa for oss bryr meg omtrent mitt på leggen når jeg tenker på hvem som virkelig lider under en krise iverksatt av pengegriske kapitalister. Jeg avslutter:

Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.

ref:
Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!

I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for vår ånd et frihets vern!
Vår egen hammer selv vi hever
og slår, mens vi har varme jern.

ref...

I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.

ref...

De fyrster har oss slemt bedraget,
– fred mellom oss foruten svik!
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekkene brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes
på brødre vi ei skyter mer.

ref...

Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred.

ref...

2009-04-28T14:25:00.003+02:00

Etter at vekkerklokka hadde sunget sin fancy (funky) melodi en liten time, ble jeg vekka av personlig assistent. Jeg velger å unnlate forklaringer på min overgang fra a-menneske til c-menneske. Sen oppvåkning med klem og avis gjorde meg ikke våknere, og jeg fikk vaska håret ekstra grundig (kan det være derfor T brukte eksempelet "Du er, i dag, veldig fin på håret" (mer om dette senere)?). Etter frokost og avis tok jeg beina og ikke sykkelen fatt, og på vei gjennom park1, park2, park3, elv, Telthusbakken (også 10) og gravlund fikk jeg finfin oppvåkning ved hjelp av en kantor og p2. Deler av Mozart og Madonna tok for seg kantorens fem-beste-liste hva gjelder musikaler fra søttitallet. Dette medførte for meg gode minner. Jeg referer herved punkvis:
5) "Bør Børson jr.": Fin idyllisk oppvekst i Røros-og dessuten Faldberget-trakter som egentlig ikke var stort mer enn natur og en prøvelse på å ikke vedkjenne meg iveren over historier, litteratur og film som ikke var laget i Hollywood. Hvor mye jeg skal skylde på arv eller miljø vet jeg ikke.
4) "Sweeney Todd": Besøk av M forrige sommer med Johnny Depp, konserter, late morgener, filosofering over kjærlighet, liv og død, konsert med CP og sommer og sol.
3) " ?"
2) "Jesus Christ Superstar": Etter intens synging på vgs kom igjen Superstar inn i livet mitt ved en fin og søt samboer som likte musikken nesten like godt som meg. Noen velger å høre sangene til kristne høytider. Andre hører det til gulvvask en sen julimorgen.
1) "Chicago": I og L så det i går, og jeg gleder meg til å treffe dem i mai. Og i mai er det snart juni, og i juni har jeg sommerferie.

Etter dette, Kjetil Rollness sine funky innslag og jeg satte meg selv foran skrivepulten og rettebunkene, var T en solstråle og begynte energisk å snakke om en språksak han hadde lest i morges av Per Egil Hegge. Jeg ble først gira av denne overraskende morgenhilsenen fra vedkommendes kant, men ble underveis i samtalen mer og mer oppmerksom på at: Jeg har blitt et mindre oppegående menneske, jeg har ikke lenger fullstendig koll (eller som her vises riktig nordiske språk innarbeidet) på norsk grammatikk, innskutte setninger, refleksive pronomen, forholdet mellom overflatestruktur og dypstruktur, hvordan det hele henger sammen og dessuten dannelsesprosjektet til Jon Hellnes (?). Hvor er dannelsen av personer over 25 år blitt av? Jeg vil ha.

Kompisstaten

2009-04-27T23:23:00.002+02:00

Dagens smil: (...) Utrygge stater er farlige stater. Lik vikarlæreren som, da kateterdinglingen ikke skapte ro, styrtet ut av rommet og hentet rektor som sa at alle skulle sitte igjen. Landsmoderen sa aldri "Hey there!", hun brølte: HEI DU DER BORTE I HJØRNET, SOM FORØVRIG IKKE HAR PUSSET TENNENE, FØLG MED I TIMEN! Så visste vi hvor vi hadde henne.

Dette mens LK lira av seg nok en vits om kultur og Verdal, og jeg gikk ut av rommet og entra Dylanverden.

Søren

2009-04-27T23:14:00.002+02:00

Tradisjon tro er jeg også.. Jeg har hatt... I dag... Året som har gått... Jeg sorterer... Fly fra Brussel, i går, mye på grunn av min, på badet, dagen har vært
Skrev en oppgave om poesi, forhold til Thomsen, artikkel?, utvide den, hovedtrekk: natur, språk, struktur, åndelighet

Jeg starter herved mine ny plan på å utvikle meg som et voksen menneske. Jeg vil skrive, jeg vil tenke. Fram til jeg får tid til det, etter 120 norskstiler, 90 prosjektoppgaver samt eksamensforberedelser, siterer jeg:

"og sandheden har jeg i øvrigt overladt de unge:
For mig er det tilstrækkeligt
at sige tingene som de er"
Det skabtes vaklen, en gang på 90tallet

Gjenfunnet notat

2009-01-12T00:00:00.000+01:00

FØr oversettelsen fantes, fantes bokspråket, og før
bokspråket fantes, fantes
sidene i den tynne lille utgaven av alice
in wonderland der det finnes kjoler
fantes dyp og alvorlig stillhet, der tuneller
finnes nå, fantes andre geografier
kupler, lyssatte monolitter
det ufravikelige været, det fantes begrunnelser
rettssaler, eneherskere fantes før bombetoktene
det fantes olje før det fantes alternativer
til ordet himmel, jord fantes før tyfonene
og marrakesh fantes før de syv hundre
myrdes utenfor presidentpalasset
det fantes historier før det gamle hellas, nordafrika fantes
før new york times, grønne øyne og nettene fantes
før vegetasjonen, grønne øyne
og sorte pantere fantes før vegetasjonen, sommeren fantes
før lyset og gud fantes før welhausen-skolen
før eksilet fantes leger, før arven fantes iliaden
før romantikerne fantes krigsballetten og månelandingene fantes
før det amerikanske flagget
og før flagget, folket
og før folket, hester, pyramidene
og før stein fantes en risling i buskene
reptilenes tålmodighet, larmen
som fantes før oversvømmelsene
og før bålene fantes trær og trærne fantes rep
myrdede sønner fantes før gravstøttene
og ordet fantes før døden, insektsvermer fantes før
fascismen, støv fantes før paulus brev til romerne
det fantes billys før motorveiene, skrifttyper
før homo erectus og stjerner før troen
det fantes sanger
før selvmordet
underkjoler før samleiet
jordvegger før huset, før det fantes navn fantes ansikt
og munn, før lydene fantes horisonten
og før munnen fantes hud, revner, hansker fantes
før hendene, før skriften og livet
fantes verdensrommet, krigen
fantes også før nittenførtifem
det fantes vitner før fantasien, historien
og drømmene fantes før ønskene før kjempene
fantes offeret og før stemmen setningen, bekjennelsen
før hjertet brister
før politikken fantes europa, før amerika
fantes solen, før sulten fantes barnet
og djevelen, før patriarken fantes
barnet og djevelen, før republikken fantes borgerkrigen
og de skjønne kunster
det fantes – før den mektige fienden – uskyld
det fantes kreft allerede hos dinosaurene, fossiler fantes
før hippokrates, geologen før naturvitenskapene, veltalen
før prestisjen
oppfinnelsen fantes før mennesket fantes
encyklopedier fantes før barneskolene fantes
metaforene fantes før moskva fantes, og før snøen
fantes slakterier, ryggtavler, nervetråder
forelskelsen fantes før grammatikken og skyld
fantes før begjæret
før verdens syv underverker fantes globuser, før Østen
fantes utenriksdepartementet, mytologien
og mitt etternavn

(etter en samtale med U.K.O.N.)
(PG 2004:79-81)

IKTkurs 10.10.2007*

2008-06-24T12:51:00.003+02:00

Kamelmedisin
Kameler har vist seg å bære på ukjente antistoffer. Bra for oss!

Kaossentralen
Forlagssjef i Cusaspark, Hans Sørfjord, krever kompensasjon etter kaoset i Sentralforlaget. Et kaos han sammenligner med en verna bedrift.

Kamelsentra l= PPU
Kaosmedisin = praksis

* Notater funnet i flytterot anno juni 2008

Resultat (også kjent som skrivetretthet)

2008-06-02T14:42:00.000+02:00

Den perfekte dansker

Du ved alt om Danmark. Pia Kjærsgaard ville være stolt. Du får et Dansk statsborgerskab med det samme.

The training lady and the dinosaur without skin

2008-05-31T22:40:00.003+02:00

Om 3 døgn, 16 timer og 20 minutter kan ikke EA se meg trene eller fundere over om Tøyendinosaurusen (Rex) har hud. Hun skåler, synger og danser som babyspice. Med meg.

Je!

2008-05-20T18:57:00.001+02:00

tema: måltider på norsk
undertema: hva kan vi spise (på norsk) under de ulike måltidene
mark, den nye eleven er ivrig
lærer: bra, og hva med middag?
mark: laks!
lærer: bra
hva mer?
lucien: what is laks?
mark: salmon
mark: and I know one more typical norwegian thing to eat.
lærer: hva er det?
mark: fire pils og en pizza (uttalt på trøndersk)
resten av gruppa: what????
lærer: latter
lærer: who have taught you that?
mark: Åge Aleksandersen!
resten av gruppa: who???
mark: He is the god of Trondheim I think

Oddvar Brå er kul

2008-02-28T23:11:00.000+01:00

Mr. Zimmerman

2008-02-07T11:24:00.000+01:00

I går hadde jeg en fantastisk opplevelse av noe jeg har gledet meg til i snart et år. Og det stod til forventningene trass alvorlige advarsler:

I`m not there av Todd Haynes var og er fantastisk, og jeg gleder meg utrolig til å kjøpe den på DVD og se den igjen og igjen. Så, i dag har jeg opprydding i papirer, hode/tanker og dessuten diverse søknader og undervisningstimer å planlegge og skrive. Og i anledning gledesrusen jeg sovna inn med er jeg selvfølgelig iført farfars morgenkåpe. En sann kvalitetsmarkør på en formiddag. Jeg hører selvfølgelig på Bob Dylan, for øyeblikket Highway 61 revisited

Fra tørrvittighet til hysterisk latterkrampe

2008-01-22T14:32:00.000+01:00

I dag, under diskusjonen omkring den norske skolens såkalte triste situasjon (og ja, vi repeterer oss selv til det evinnelige) prøvde satiriske G seg på sin tåpelige kommentar om mangelen av slips og fløyel blant lærerne på nytt med forhåpning om repetisjon av gruppas fnising. Denne prøvelsen drepte underfundige I med å påpeke at mattelærerne nok er den delen av lærerne med minst moral i og med at de har seg med to ukjente.

I busskuret, da jeg venta på at buss nr.9 skulle kjøre meg altfor tidlig hjem, kom jeg i snakk med søtesnille LL som jeg omtrent aldri har snakket med. Så, da bussen kom, og jeg gikk på tidlig, tenkte jeg på om hun kom til å sette seg ved siden av meg eller ikke og hva jeg hadde gjort i hennes situasjon (jeg ser helst at jeg i slike situasjoner er den som setter meg først. Da er det ikke opp til meg å velge om jeg er bussvenn med vedkommende eller ikke). Da jeg hadde satt meg, var bussen besatt av meg, en ukjent og mr. svigermorsdrømsnilling som jeg tar et fag sammen med (la oss kalle han M), mens LL enda ikke hadde satt seg. Og, hun satte seg ved siden av M. Jeg forundra meg over at de ikke hadde snakket med hverandre overhodet i busskuret. Etter omtrent et minutt sier LL høyt og tydelig i ansiktet til M at "ja, og vi tenkte at vi skulle være skikkelig ekle og kvalmt intellektuelle og vanskelige med dere". M skvetter, snill som han er, og LL blir veldig flau, bemerker at hun har satt seg på feil plass i bussen, og setter seg så ved siden av meg som hun heller ikke kjenner særlig godt. Og jeg, jeg klarer ikke slutte å le før jeg går i dusjen godt hjemme. Dette for å våkne.

Jeg og verden

2007-12-08T12:51:00.000+01:00

I norskundervisninga mi på torsdag, som forøvrig omhandla dyr i Somalia, leilighetskjøp, verb i preteritum, aper med rød nisselue og dessuten forskjellen på Skandianavia og Norden, fikk jeg nok en gang hele verden i hodet. Ivrige lesere av dette forum (!) vil minnes at noe lignende skjedde undertegnede i juni. Foregående gang seilte verden i hodet på meg i anledning at jeg ble noe så velklingende som master. Et fint overgangsrituale vil jeg kalle det.
Verden i hodet gjorde vondere på torsdag av den enkle grunn at det som ikke kom seilende (som i juni) men hoppende var omgitt av en gedigen jernstang. "Bæng", sa det, "kling" hørte jeg, og jeg følte en smerte som jeg glemte til jeg var hjemme fra jobb2, og klarte såvidt å holde øynene oppe i en tid som viste 1930. Etter dette har jeg vært trøtt, og dessuten drømt om en mann jeg ikke kjenner og sitter her i dag og hører på Leonard Cohen om og om igjen i det uendelige OG føler meg både forelska og fylt med kjærlighetssorg.
Og sammenhengen er

Fint jeg skal gå for å diskutere skolepolitikk, læreplaner, samfunnsvitenskapelige metoder for ikke å snakke om et konstruktivistisk læresyn over en kopp kaffe.

Anne B. Ragde som litterær tungvekter (dk-provokasjon nr. 2)

2007-11-12T18:33:00.000+01:00

Norsk på BogForum 2007

	Date:	16.11.2007 - 18.11.2007
	Type:	Culture, litterature
	Location:	Copenhagen

Det er tungvekterne i norsk litteratur som kommer til årets BogForum. Forfatternavn som Lars Saabye Christensen, Erik Fosnes Hansen, Anne B. Ragde og Bodil Stenseth stiller alle opp til glede for danske lesere. - Fredag 16. til søndag 18. november i Forum København.

Jeg tar ansvar og flyr ned for å ha en egen stand i Forum. Der skal jeg fortelle dem litt av hvert om norsk litteratur, og jobben den norske ambassade gjør og de forstår med ett hva de mangler.

I anledning valget

2007-11-12T13:46:00.000+01:00

Hva er det med ansiktsopererte glætte ekle forferdelig fæle rasistiske middelaldrende menn og det nye Europa?

hhhhhhh (som K ville.. sagt?...)

CASE OF ME

2007-11-11T11:51:00.000+01:00

Jeg våkna før jeg forstod at jeg hadde våkna, og følte før jeg tenkte og hørte:
Just before our love got lost you said
"I am as constant as a northern star."
And I said, "Constantly in the darkness
Where`s that at?
If you want me I`ll be in the bar."
On the back of a cartoon coaster
In the blue T.V. screen light
I drew a map of Canada
Oh Canada
With your face sketched on it twice
Oh you are in my blood like holy wine
You taste so bitter and so sweet
Oh I could drink a case of you, darling
And I would still be on my feet
Oh I would still be on my feet.

Oh I am a lonely painter
I live in a box of paints
I`m frightened by the devil
And I`m drawn to those ones that ain`t afraid
I remember that time you told me, you said,
"Love is touching souls"
Surely you touched mine
`Cause part of you pours out of me
In these lines from time to time
Oh you`re in my blood like holy wine
You taste so bitter and so sweet
Oh I could drink a case of you, darling
Still I`d be on my feet
I would still be on my feet.

I met a woman
She had a mouth like yours
She knew your life
She knew your devils and your deeds
And she said,
"Go to him, stay with him if you can
But be prepared to bleed"
Oh but you are in my blood
You`re my holy wine
You´re so bitter, bitter and so sweet
Oh I could drink a case of you, darling
Still I`d be on my feet
I would still be on my feet.

Og ble ikke noe forbanna for naboen som satte på EKSTREM høy musikk midt i den natta jeg skulle sove tungt og lenge.

Alt Joni Mitchell kan gjøre. Og en finere skrivesøndag enn jeg hadde forestilt meg.

if you don't have a head(/point), use a mobilphone

2007-11-06T18:24:00.000+01:00

Jeg er travel. Jeg er skrivende. For lite skrivende. For lite konsentrert. For lite faglig. For lite dannet. For lite selvdisiplinerende. For lite vennlig. For lite fagdidaktisk. For lite Ibsensk (for mye vildand). For lite Koritzinsky. For lite Søren Ulrik Thomsen. For opptatt.

Rett og slett. Pling

Vel

2007-10-21T23:01:00.000+02:00

Etter å ha omnordisert første del av Trap*, takker jeg Henrik Bjelke for ordene og oppfordrer folk å følge historien om Aksel på egen hånd.

Ellers har jeg noe å erkjenne: Etter å ha vært kjent som Voldskeptiker (et fint ord for mine følelser for den nokså blærete trikkemannen som jeg jo liker mange av (de eldre) diktene til, men som jeg ikke tåler personen til. Føy!), har jeg i kveld vært vitne og publikum til en kjempefin konsert arrangert av Egil Kapstad, som sammen med Jon Pål Inderberg, noen strykemenner og Jan Erik Vold ga meg en opplevelse jeg liker bedre og bedre. Og dette ville jeg aldri trodd jeg skulle gjøre (og aldri i verden om jeg noensinne skal fortelle det til hovedpersonen selv, det fortjener han ikke): Vold (i motsetning til uhorvelig mange dumme føleritrær&hender jenter) beviser med sin innlevelse, humor, politiske engasjement og selvironi (på scenen vel og merke) at LYRIKK ER FINT! LYRIKK ER MORSOMT! LYRIKK ER KULT! LYRIKK ER BRA! LYRIKK ER LIVSNØDVENDIG! Og det enda som opplesing.

Så mye for plingplong. Sei æ (si e/sier jeg).

*Bjelke, Henrik 1970: Trap, Arena/Fredensborg

2007-10-02T22:42:00.001+02:00

Da Trapp, i forbindelse med flyttingen, så igjennom garderoben sin oppdaget han at der, formodentlig med en glødende sigar, var blitt brent et lite hull i ryggen av hans sorte frakk, som han hadde gått med for noen år siden. Det satt like mellom skulderbladene. Han fikk stoppet det. Det kunne vært skjedd på en overfylt sporvogns bakperrong eller lignende. Han skjenka det ikke flere tanker. Alikevel bør man nok på dette stedet bemerke følgende i den forbindelse: To år senere fikk Trapp under en fest for personalet i Det statistiske Ulykkeskontor ved et uhelll eller i kåthet - det vites ikke - brent et lite sirkelrundt hull i sine blå selskapsklær som han akkurat hadde fått sydd hos Fletcher`s. Han gikk til dette firmaet med jakken og stedet med hullet i ryggen ble vendt inn i sømmen og forsvandt. Heller ikke dette tenkte han nærmere igjennom. Tredje gangen det kom hull i Trapps klær på ryggen var da han solgte sin gamle pelsforede anorakk til sin nabo på Klesbergsvei, Emmanuel Andersen, som i høyde og tykkelse var noenluende som Trapp. Noen dager senere leste Trapp i avisen at Emmanuel Andersen iført den pelsforede anorakken var blitt skutt i ryggen på gaten i Malmö av en flokk raggere som kjørte forbi i en bil forfulgt av politiet.

Jess

2007-09-27T15:06:00.000+02:00

Jeg, Marit, synes dansk er finere enn svensk.
Jeg, Marit, liker å snuse på meg selv.
Jeg, Marit, liker ikke Saman er ein mindre aleine (hvem har forresten lånt boka?) noe særlig.
Jeg, Marit, snakker av og til i søvne.
Jeg, Marit, føler meg lykkelig når jeg sykler.
Jeg, Marit, er ikke irritert/sur/tverr for/av gaven fra Anna.
Jeg, Marit, synes noe av det fineste i hele verden (som jeg vet om) er når Leonard Cohen synger "sincerely L. Cohen" i Famous blue raincoat.

Marit kaster seg over nok en pedagogisk innlevelsesoppgave

2007-09-08T23:17:00.000+02:00

og er denne gangen laupartaus (?) sammen med EA og G, mens B er sjef, JE er fattig og I er - Gud?
Anmeldelse*: Flott!

Hva blir det neste? Debuterer jeg som kunstmaler til uka?

*Personlig vil jeg fremheve G sin innsats i stykket. Bit dere merke i navnet*. Her snakker vi historiske skuespillerprestasjoner.

*G!

Hva skal man si til slikt

2007-09-02T12:34:00.001+02:00

På fredag skrev jeg og A en korttekst. En korttekst vi ble mer enn fornøyd med. Anmelderne som hadde smugkikket, gledet seg henrykt til å få ta del i historien (den hørtes riktig så spennende og smart ut som anmelderen sa), og jeg for min del gledet meg villt til å ærefullt og stolt få lese den høyt for forsamlingen.
Etter den ble ferdig, så vi fornøyd på hverandre jeg og A. Vi påpekte selv Narcissus-linken som bare hadde kommet til pennen vår som Guds gave fra himmelen, og syntes andre historier ble fjollerier i forhold til vår egen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var både stolt og glad da jeg endelig kunne forære forsamlingen med intellektuelt påfyll, og ventet spent på anmeldelsen:

"Dette er jo fantastisk. Skulle tro det var Anne B. Ragde som hadde skrevet det."

sier min søster

2007-08-26T21:23:00.000+02:00

min søster sier at nå er det fest igjen
hun synes at det er så stygg musikk!
at den bassen hun hører ikke passer inn i hennes musikk
min søster sier:
"dette er en pine"
at
nå er det noen på gata
det ligger en mann halvveis over en bil
min søster sier at mannen er
tydelig dårlig av alkohol
at en annen mann med hvit hatt står ved siden av
hun bemerker at det kommer en til
min søster sier:
"stygge, stygge musikken"
min søster sier at det høres ut som at hun bor på et diskotek
som om hun spiller Rufus
med diskobakgrunn
min søster sier at
nå ble musikken dempet
at det kom en drosje
at en mann gikk ut
at mannen med hatten prøver å få den fulle mannen inn i bilen
min søster sier at det kommer enda en drosje
at det er den de har bestilt

nå står det to drosjer på gata
mennene sitter i den drosjen de ikke har bestilt
min søster sier at
ingen kjører
min søster sier at
hun står på kjøkkenet
min søster sier at nå kjørte den ene drosjen med folkene i
at den andre fremdeles står her
at drosjesjåføren kom ut
at han ikke forstår at han bare må kjøre

min søster sier:
"vil jo kanskje tro noen må betale den regningen?"
min søster sier:
"det står vel på et navn som aldri dukker opp?"
min søster sier:
"det er vel mannen i den hvite hatten"
men han tror hun var rik
ferdig utdannet siv.ing.
min søster sier at
den fulle mannen får ingen god dag i morgen. kjæresten er sikkert sur når han
kommer hjem. for hun hadde filmkveld sammen med jentene fordi han dro på fest. nå kommer
han hjem. meget full og ødelegger det hele
han spyr på stuegulvet, og hun må støtte han til sengs
de andre jentene må tørke opp spyet mens hun hjelper han
hele kvelden er ødelagt. den gode stemningen som var før han kom, er borte med det samme
han spyr
alle jentene må plutselig gå, og hun sitter der igjen med potetgull og brus, og pizza til 5
personer

min søster sier at
nå kjørte drosjen. uten noen i. de sender regningen til mannen i hvit hatt. han nekter å
betale. det ender med innkasso, som han til slutt velger å betale

krig

2007-08-19T15:13:00.000+02:00

1. i etterdønningene av Bendik Wold sine uttalelser om plingplonglyrikk og norges fravær av politisk samtidslitteratur opplevde jeg på min løpetur det nærmeste jeg har vært krig (som i tradisjonell (??) militær skytekrig, om noe kan kalles det). Mens jeg hørte Björk synge
I can sense it
Something important
Is about to happen
It's coming up.

It takes courage to enjoy it
The hardcore and the gentle
Big time sensuality
, nærma jeg meg en militærmann (gutt!).
We just met
And I know I'm a bit too intimate
But something huge is coming up
And we're both included
. Nemlig. og jeg og søster snakka på kafe her om dagen om hvor ofte vi har sett militærkledde jyplinger siste dagene. Og, i løpinga mi starta jeg fantasere om at mennene (guttene!) egentlig var sendinger fra f.eks. Russland (ikke helt tilfeldig valgt vil jeg tro), og at de fikk gå rundt så mye de bare ville og innvadere f.eks. Kristiansten Festning fordi befolkningen (meg, min søster og noen til) ikke la større vekt på hva de gjorde på, og at militærsjefen i Trondheim var på ferie (på kaksehytta si på Magerø).Også skjer det. Militærmannen (gutten!) skyter på meg. Med en kanon! Har du hørt verre? Og jeg blir stiv av skrekk, og hodet mitt runger og skrangler så høyt av alt blodet, beinene og annet som jeg synes er kvalmende at det overdøver den mer sjarmerende islandske røsten som også hodet mitt er fullt av. Men noe forstår jeg:
It takes courage to enjoy it
The hardcore and the gentle
Fordi det som skjer er nemlig: Big time sensuality
Jeg står først skrekkslagent helt stille. Så våkner jeg litt opp, og tar en rask overveielse om jeg skal si meg slått, eller om jeg skal kjempe videre. Jeg går inn for bekjempelsen, og sier meg enig i at I don't know my future after this weekend
And I don't want to. Og føler meg selvfølgelig litt tøff. Men så blir jeg skutt enda en gang til. Og en tredje, og jeg snur, og rømmer fra militærmannen (gutten!) mens kanonkulene runger og dessuten spretter rundt mine lett svette ben, og fastslår at It takes courage to enjoy it
The hardcore and the gentle
Big time sensuality
Sensuality
Og sensualitet er noe jeg kun har i hodet, for mens jeg forlater krigsområdet, blodig og forgrått minnes jeg mine bosniske naboer som hadde opplevd å bivåne sine lekekamerater være spikra opp utenpå huset en dag de skulle gå i parken og nettopp leke. Blant annet. Og med det er jeg i tankene mine allerede inne på et selvportrett jeg en gang så av en bosninsk maler som hadde kulehull (ala Munch) av kulene som hadde drept den selvportretterte. Og med det (mindre logisk nok) sammenlignet jeg Flaubert og Baudellaires tilegnelse av fransk overklassemoral. Og Kjetil Rolnes mening om at Porno er hur bra som helst. Og at jeg nok ikke kan kalles et krigsoffer.

2, spesielt tilegnet Siri: Katta med slips!

gjenfundne notater fra et sommerkurs

2007-07-18T00:19:00.000+02:00

vil nogen av jer være med at gå til dyrehaven før middags?
hva med den lille byen? skulle vi ikke sykle dit?

FOR EN FLOTT MANN!

passer ikke med gen. syntaks
Hun er en sådan dansk jeg godt kan lide -- bent fram

jeg blir så stressa inni meg av dette

livet, arkeologien
små hus med vold & sex

"Jeg kan sandheden, ik?"

DE, SOLKONGE, DRYPPER DEILIGE TÅRER = DU SKAL DØ DIN TISPE
En mummie blir oppgravd i Sahara

Hans Christian Andersen
Anders Henrik Nilsen
Niels Erik Ibbesen
Inger Ruth Bertholvsen
Nynne Uwe Ebbesen

Døden, gråt, bitt, sæd, te, rot, gnissing, stumhet, maleri
Hilsen et hemmelig møte
Intens, Farlig, Imaginært, Nysgjerrighet

For hver dag
ville jeg gitt deg
et blad til jeg
stod med en
stilk. blottet
for ditt
nærvær

jeg kjeder meg for tidt. altfor tidt. jeg ved ikke hvorfor.

dataanimert Peter Seeberg

2007-06-27T15:36:00.000+02:00

TIMEPLAN
for

I. En gammel gud
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
Sove Sove Blunde Lege Sove Sove Sove
dybt

Sove Vugge Se
dybt verden efter
lidt den
om eenbårne
aftenen søn
en times
tid

II: En snegl

Dolly the sheep

2007-06-20T00:02:00.000+02:00

What a nice little sheep!
Dolly didnt come easily.

Dolly the sheep is in the middle with Tony Blair and John Major on both sides. If we draw Dolly in a box with Blair and Major around her, we can see that Dolly has a speechboble with "Blaiiiiiir".

In other words:
Wheter there is an s in Nietz(s)che or not depends on the s`school vs the non-s`school.

Why is Heidegger digging potato (while Derrida is cleaning the window in the building "Hegel")?

verden

2007-06-08T09:36:00.000+02:00

I går kveld, da jeg satt på do og tenkte over livet og mastertilværelsens slutt, rakna hele verden og fløy i hodet på meg. Nå ligger det der ved siden av toalettet og ser tynn og latterlig blå ut.

Min egen verden derimot

2007-04-25T11:26:00.000+02:00

midt i mastergrineinnspurten, gledet jeg meg plutselig over alle mine lesninger av U.K.O.N.s dikt. og det selv om jeg faktisk nevner han og de utrolig herlige tekstene hans (kanskje nettopp derfor vil noen si. jeg har det ikke likedan med Adorno).

etter mandag skal jeg ta bøkene fra bokhylla og le av farens dagbøker, ko-ko, den enorme veksten og ungen som heter fel. fantastisk. hurra. jeg gleder meg. og alle er hjertelig velkommen til å bli lest høyt svenskt til på en norsk og dårlig måte både fordi høytleseren ikke er god i å lese svensk høyt men også fordi høytleseren kjenner og liker tekstene så godt at høytleseren blir overivrig og enkelte steder ler inni de vanskelige svenske ordene.

for ikke å snakke om ekelöf

Og apropos

2007-04-08T23:33:00.000+02:00

Jeg legger meg snart i mine hvite sengeklær. De har et trykk. Det går som følger:

LENGE PLEIDE JEG Å GÅ TIDLIG TIL SENGS. Noen ganger var stearinlyset knapt slukket før øynene mine gled igjen, så fort at jeg ikke en gang fikk tid til å tenke: "Nå sovner jeg": Og en halv time senere ble jeg vekket av tanken på at det visst var på tide å legge seg til å sove. Jeg ville legge fra meg boken som jeg trodde jeg ennu holdt i hånden, og blåse ut lyset; i søvne hadde jeg fortsatt å tenke på det jeg nettopp hadde lest, men disse tankene hadde tatt en helt spesiell vending; det forekom meg agt jeg selv var det som boken berettet om: en kirke, en kvartett, striden mellom Frans den første og Karl den femte. Denne forestilling holdt seg levende i noen sekunder efter at søvnen hadde sluppet meg; den kom ikke i konflikt med fornuften, men den tynget som skjell på øynene og hindret dem i å oppdage at lyset var slukket. Så begynte den å forekomme meg uforståelig, likesom tankene fra et tidligere liv efter at sjelen har tatt bopel i et nytt legeme; bokens handling løste seg ut fra meg, jeg kunne atter bestemme om jeg ville la meg innfange av den eller ikke. Straks fikk jeg synet tilbake, og til min forbauselse oppdaget jeg at jeg var omgitt av mørke, et mørke som var mykt og behagelig for øynene, og kanskje enda mere for tanken, for hvilken det fremstod som en ting uten årsak, uforklarlig, som noe i egentlig forstand dunkelt. Jeg studerte på hvor meget klokken var;...

Marcel Proust
På sporet av den tapte tid

Påskehilsen

2007-04-07T14:56:00.000+02:00

Til alle* dere som putter fyrstikkene dere nettopp har brukt tilbake i fyrstikkeska sammen med de ubrukte fyrstikkene: Slutt med det!

Det er det mest irriterende og ubrukelige jeg vet om. Om jeg noen gang blir intervjua i for eksempel blabladet, håper jeg at jeg husker å svare nettopp det med fyrstikkene. Og hva jeg håper Gud sier til meg hvis himmelen finnes (??? som om den ikke skulle finnes. Altså, himmelen jeg ser ut på hver eneste dag. Huff, noen liker å gjøre ting vanskelig), forblir en hemmelighet.

Ses i juni folkens. Tack och hej.

*det er overraskende mange av dere. Og uheldigvis er mange av dere folk jeg liker å være sammen med.

Sitat von M aus A

2007-03-27T10:00:00.000+02:00

Jeg er pü turne i sörtzskland jeg. Tar gjerne en i fzn til helga.

Kjære kineser;

2007-03-22T09:50:00.000+01:00

gled deg!

til dette

I could be brown I could be blue I could be violet sky I could be hurtful I could be purple I could be anything you like

2007-03-18T13:28:00.000+01:00

Mandag: le OG e (A)
Tirsdag: superAnna ostkjeksvin (I A)
Onsdag: Hey hey hey, my name is Alice Bell (I)
Torsdag:

I try to be like Grace Kelly
But all her looks were too sad
So I try a little Freddie
Ive gone identity mad!

Fredag: enbad, veri og isk te d ljesaus i ordisk nskap. uten kel ed t. (A I M S S)
Lørdag: affe net ki r. (S)
Søndag: Gratulerer Aksel Lund Svindal! Skiene mine er i bymarka.
En utvidet lyrikkforståelse er faretruende langt borte.

Bertrand Besyge om skriving

2007-03-10T13:42:00.000+01:00

Del 1 av Bertrand* og Marit lever på to forskjellige planeter

Den gir meg et kick. Jeg bruker et radikalt, burlesk språk, fullt av nye ordsammensetninger og grammatikalske nyvinninger. Noen kritikere synes det er flott, andre hater det. Men jeg må skrive sånn for å få et kick. Om jeg ikke kan falle av stolen når jeg skriver, eller få ereksjon av mine egne setninger, er det ingen vits. Skrivinga er min sinnsrus, språket er bevissthetsutvidende. Jeg kaller det lingvistisk LSD.

* Kan i enkelte episoder opptre som andre mer eller mindre kunstneriske/"kunstneriske" subjekt

En typisk voldtekt

2007-03-07T11:28:00.000+01:00

«Enkelte jenter har økt
risiko for å bli voldtatt»

- Voldtekt rammer ikke blindt, skriver professor Willy Pedersen.

Vanlige norske jenter voldtas av vanlige norske gutter. Dette gjør meg trist/litt sint.

2007-03-06T11:21:00.000+01:00

Ti minutter til jeg har lunsjavtale med a og g, og jeg mangler totalt inspirsjon til å presse mer ut av mine tanker om hvordan jeg produktivt kan bruke tankene til en utdødd (neida, han er fremdeles levende i ånden. nå, mer enn før ifølge skorgen) russisk formalist i min tekst om tekster av en spill levende i mange henseender chilensk morromann. Kapittel 4 har ekspandert med en linje, og en del røde streker siden klokka 0803.

Nå er det fem minutter til lunsjpause.

En morsom plakat jeg fikk tilsendt fra en polskinnvandra danskmann (eller var det omvendt?): Jeg tenker en hel del på hvordan foreldrene til hun jenta ser ut.

Nå er det 4 minutter til lunsjpause.

Vendela Kirsebom og Olaf Thommesen har tatt ut seperasjon og ungdomshuset er beklagelig revet. Det blåser en hel del i dag. Jeg skal spise makrell i tomat om få strakser og jeg har for andre gang i 2007 iført meg lave, nokså kalde sko. Det passet seg fint idag.

Trægost kalte a meg tidligere i dag da jeg for en gangs skyld møtte opp etter han (med vilje!), og min mor kaller små barn som sitter på bordet for bordoster. Hva er denne oppsettelsen på å gjøre ikkeostelige ting til ostelige uttrykk? Svar? (frågor? funderingar?)

NO WAR BUT CLASSWAR

2007-03-03T13:04:00.000+01:00

Min spenning i neselaslivet

Godt naboforhold

2007-02-19T08:15:00.000+01:00

Previously in 3etasje oppgang H13:
"Marit, har itj du teve??? Men det MÅ du jo ha, kjære mæ. Æ har tre, kom å hent ein i kveld du."
...
"Marit, koffer har du enda itj henta teven??? Du MÅ jo ha ein teve. Kjære mæ.

3ETASJE, OPPGANG H13

"Marit, har du fiksa teven din no da? Men hærregud, det må du jo bare gjør. Og i går skjønt æ at du itj har strykjærn heiller. Kjære mæ. Ka gjør du da når du skal stryk klærn din? Hæ? Å, ja, men ka me aill dukan? Har itj du duka heiller kanskje? Nei, æ mått flir når I kom for å lån DET i går ja. Hærregud, hæhæhæ. Nei, vi stryk så mang skjorta vi at. Og det va det første Æ kjøpt te ongan min da dæm fløtta ut, ja, P stryk jo rett før han ska på jobb da. Eiller han e flink å tar aill som hæng i skapet, men arbeidsskjortan bli itj gjort før om mårran nei. hæhæhæ."

Og inn bussen kommer ei jente som (prøver å) se(r) ut som Erlend Øye, og jeg blir nesten litt trist, for hva er det å gjøre. Og jeg tenker; Skulle jeg sett ut som en gutt, og da fra Kings of Convinience, ville jeg definitivt ønske å ha sett ut som Eirik Glambek Bøe. Ikke bare det. Jeg ville nok valgt hans utseende ut av omtrent alle utseender jeg kunne velge i, og definitivt ikke Erlend Øye ut fra omtrent alle utseender jeg kunne velge i. Og jeg er så akutt trøtt og full av stress at en skulle tro jeg hadde vært på habil fjortissj/rangling i en alder av 40år i helga (og derfor sølte kaffe utover dokumentene til mr. englishman yesterday før jeg sklei på isen og min eneste tanke var at bukse jeg hadde på meg var litt for stor og hadde startet å skli av meg), noe det kanskje også ser ut som i og med at mannen fra Turkemenistan bare sa "wow" til meg da jeg rasepakket sekken på kjøkkenet idet han dro på seg joggebuksa og starta dagen.

2007-02-15T13:28:00.000+01:00

m: han er fra Kazakhstan, ikke fra Kirgistan. han som ble stoppa av snøstormen.
a: åja, ingen fra Kirgistan.
i: nei
m: men han kommer på fredag.
i: men vi vil ikke ha noe med han å gjøre da. det blir for lite eksotisk.
a: åja, men han kommer altså.
i:ja.
(...)
jeg har bare møtt han en gang. det var i en bil fra New York til Washington DC. han sov hele veien.

Som om fisken har bjeller

2007-02-14T12:35:00.000+01:00

Fra: "Norwegian.no"
Til: marit
Svar-til: "Norwegian.no"
Emne: Vi feirer Valentine's Day! Priser fra 197,-

Feirer?

De fordømte markedskreftene. Verdensmaskinen.
I'm a belly dancer
I 'll shake forever say that I'd never care
I'm a building jumper
Roof to roof you see me flying in the air

intellektuelt

2007-02-13T14:10:00.000+01:00

dette drømte jeg om i natt:

"Finske Willy Kyrklund (født 1921) skriver på svensk. Kyrklund udgav i 1952 en ganske lille bog. Der står ikke et ord for meget i den. Alligevel er det en generøs bog. Den tilbyder sarkasme, satire, kærlighed, indlevelse, humor, filosofi og alt. Kyrklunds mesterværk bærer titlen Mästeren Ma."

Og sitatet er det eneste jeg finner på (inter)nettet om boken. I drømmen hadde det blitt laget en film om Mästeren. Og jeg fikk ikke sett den. Og det var trist. Og leit. Og jeg innbiller meg at det intellektuelle har noe med saken å gjøre.

Epigraf

2007-02-07T10:17:00.000+01:00

Gypsy Davey with a blow torch he burns
out their camps
With his faithful slave Pedro behind
him he tramps
With a fantastic collection of stamps
To win friends and influence his uncle

Stressfortrenging

2007-02-05T08:23:00.000+01:00

1) På vei opp (!) til bussen med altfor god tid (!!) hørte jeg inni hodet mitt: vi skal fortelle deg om alt som skjer med meg "næmmen Ludvigsen, enn mæ da" "hæhæ" "de va dårli`gjort altså" "wuuuu" , og jeg måtte smile stort, både inni og utenpå. Tanke: Dette som tegna til å bli ei fæl uke klokka 0532 i morges, var jeg mer positiv til.

2) Jeg huska meg, Aj og Je i København ligge i senga til Aj etter å ha inspisert ulike hotell og kirker spisende på bagels Je stolt hadde kjøpt inn mens vi så Per Højholt sitte i en skog og prate om skogens betydning i modernismen mens vi lo og sovna og våkna av at Je hopperamla ut av senga, noe som gjorde at han våken og blodig fornærmet fordi jeg og Aj lo som bare jeg kan gjøre av hoppet hans.
Tanke: Vi er framme ved det kjedelige drivhuslignende stedet jeg tilbringer atlfor mange ueffektive timer av livet mitt i.

3) J møtte meg i gangen med snakk om all snøen, og jeg var den positive i samtalen, og fokuserte på skiføret og J stemte opp med at "ja, hurra, og de skæ bi kallere".
Tanke: Bilen jeg mange ganger kan tenkte meg å ha, fortona seg som et ork med nedskuffing og brøyting fra J sin side. For ikke å snakke om hus, heim, barn.

4) Jeg låser meg inn på neselasen med Visakortet mitt. Jeg får verken grønt, gult eller rødt lys. Jeg prøver en gang til før jeg oppdager at jeg har feil kort.
Tanke: Kjærevene, haha

5) Jeg finner en lapp på skrivebordet med innskripsjonen "takk for meg. det var hyggelig. du er imponerende ryddig." Jeg leser det som "takk for meg så utrolig hyggelig du er imponerende nydelig".
Tanke: ikke stort fordi:

6) Jeg oppdager at det har kommet salatsøl/-vann utover sekken fra posen jeg hadde rundt boksen med salat. Dataveska, håndkleet til treningsdusjen og boka til A. er innsørpa i illeluktende noe.
Tanke: Æsj, fysj, hvor kommer all den greia fra?

7) Jeg henger opp en lapp der det står SMT

karneval og faste

2007-01-29T17:44:00.000+01:00

I en grusom, fullstendig frivillig aktivitet jeg hver mandag har valgt å bruke tid på, merket jeg at jeg ikke klarte å engasjere meg i det hele tatt. Musikken kunne vært kattegnål, babyskrik og mormornynning uten at jeg hadde lagt merke til det, og utalelsene til instr. R hørtes ut som bblllllliiiiasdflkkkkkhjj køfnøjdaklsøjdf. Likevel spant beina nokså fort, og jeg tok meg selv i å være en autopilot. Om enn ikke som http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1619978.ece

Og hva gjelder teatralitet og performativitet hos prof. Ø (gros. Werle). A kommer med ideen om hva om prof. Ø. hadde åpnet samtalen med hvor nervøs han ble av å ha Lars von Trier som gjest, og jeg kom til å tenke på hvor utrolig morsomt det egentlig hadde vært mens jeg hører videre etter pausen om teatralitet og performativitet (synes og væren) mens jeg må smile litt, og J rynker panna på samme måte som han alltid gjør under slike tilsamlinger mens han sier ja/nei/veit ikke inni seg (ser det ut som for meg). Og Lars von Trier bare smiler og er like flott.

2007-01-25T10:34:00.000+01:00

I leser på kafé. Der sitter Knutsen og diskuterer Dylan med gammelfyllikan. Min drøm - en annens virkelighet

Universet

2007-01-22T18:21:00.000+01:00

Slumring i 40minutter resulterte i 14minutter på badet/kjøkkenet/rommet og rasespringing gjennom blokka og opp bakken for å vente 15minutter på bussen, så deretter vente 16 nye minutter på neste buss. Iskalde føtter og dessuten all annen kropp, og det kommer TO busser, og begge er like stappfulle, jeg kikker dumt på bussjåføren som kanskje mener jeg skal komme meg inn mens jeg er langt inne i/blant swordfishtrombones. Jeg entrer bussen og en søt ung herremann har latt den første plassen stå ledig akkurat til meg, jeg blir stående villrådig (?) men han smiler fremdeles og jeg setter meg og tenker at dette er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd de siste dagene og hva sier ikke det om mitt liv på universitetet. og jeg husker hvordan jeg som lita jente ikke klarte å lære meg forskjellen på hva som var universitetet og hva som var universet og hvor flau jeg ble hver gang jeg brukte feil betegnelse. og så flau jeg er over dagens masteravhandlingutkast.

tilbakesommernull6blikk

2007-01-20T21:02:00.000+01:00

Det var i 42, tidene var harde. Han hadde stødige sko. Hun sa han aldri skulle komme tilbake. Han gikk gjennom gjørme og regn.

- Du vet hvem jeg er.
- Jeg har hørt om deg. Jeg banker deg.
Det var hans siste ord.

Det kom en mann. Mannen tjente mer enn alle andre menn i byen. Han tok for seg mannen. ”Det er noe jeg må si før du begynner. Jeg må tisse”, sa mannen. Svaret lød: ”Jeg er helten som puler ti fitter for ei mannerompe. Jeg er mannen. Ned på knærne, sug meg eller du er død.”

Vind, lukt. Er du sikker kan du gjøre det. Han sier nei. Ikke bare gå. Jeg er her i gården, det blir kaldere. Du gjør det

vanskelig. Noen smilte. Det ble bedre om jeg ikke prøvde. Jeg prøvde. Jeg er en tosk i hagen. Du vet du kan se. Jeg var ren. Du ble min. Bli min. Jeg er en tosk. I det blå skapet. Eller, jeg er bare dum. Jeg vil legge meg ned. I en boks under jorda. Jeg vil la det kvele barna mine. Regnet vil komme fra kinnet ditt. Hvite elefanter sitter nede. Jeg vil

stå opp. I en baby sine øyne. En liten baby sine øyne. Øyer, øyer, øyer. Hva i helvete, vi har ingenting å tape. Vi går bakover. Det er langt, men ikke lengre. Jeg er på grensa. Jeg går

bakover. 11 dager, jeg tar det inn. Jeg kan gi deg bort. Du går bakover. Vi går bakover. Rett ved siden av deg. Ser ut. Snø faller. Jeg har vært i en by. En by på ordentlig. Historier fortalt (de er litt gamle). Ikke spør hva jeg gjør. Står på toppen av fjellet. Jeg ser den

blå himmelen. Drømmer om havet og dagene jeg hadde. Stirrer på alle menneskene. Det blir en mengde.

Kjære feminister

2007-01-16T09:16:00.000+01:00

Jeg har i dag fått reservasjonsepost (noe som tilsier at jeg aktivt har bestilt denne boka) og lånt ei bok der tittelen starter med Feminist. Den er både fin og tjukk, og lyser med et lilla skinn fra bokhylla. En salutt for dette: S A L U T T

Dessuten lukta det oppkast på bussen i går, og i dag lukter det gammel julebakst på historisk institutt.

Je

2007-01-11T10:47:00.000+01:00

I applaud you: http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.1614045

Godt nytt år!

2006-12-31T13:03:00.000+01:00

Fra verandaen årets siste formiddag.

Fint.

Skummelt

2006-12-18T10:18:00.000+01:00

Dette ble til og med jeg, som har meldt meg (for mye) ut av min engasjerte fortid, skremt av: http://politiken.dk/indland/fakta_indland/article205958.ece

Heia pønkerne (så framt de oppfører seg noenlunde voksent, eh)!

Buster

2006-12-17T11:46:00.000+01:00

M: I går da jeg skulle ta av linsene mine (jeg hadde hatt litt problemer med det høyre øyet, men følte det ordna seg da jeg snudde linsa), oppdaga jeg at jeg hadde to par linser på.
A: Ikke rart du hadde vondt i hodet i går.
M: Saken, den rare saken, er at det var i går jeg slutta å ha vondt i hodet. Etter fem dager med hodepine.
J: På tide at du kommer deg til optikeren.
A: Hvordan i all verden kunne du ha to par linser på?
M: Aner ikke, de bare poppa fram etter tur. Først på det høyre øyet, og senere på det venstre. Jeg så nøye på vasken hvor jeg tydelig så at det lå to brukte linser. Samtidig følte jeg like tydelig at jeg fremdeles hadde linser på øynene mine, at jeg dro ut to nye linser og at det tilslutt lå fire linser på vasken. Jeg følte meg som del av en surrealistisk film, og tenkte at det skulle kommet utallige egg ut av munnen min.
J: Å å, Buster*

*Som i Booster, med dansk skjult r.

Snø

2006-12-17T11:31:00.000+01:00

Jeg våknet til dette i dag. Jeg ble så glad at jeg med det samme, vel, jeg gikk i dusjen, fyra i peisen, vaska klær, spiste frokost og pakka julepresanger. Også leser jeg dette http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1573195.ece om mitt gamle nabolag.

Fine koselige snøen på gata her ute.

Fine Sivert

2006-12-13T14:35:00.000+01:00

Været er finfint. Jeg har lyst å gå lang tur i marka.

I morges fikk jeg melding om at A&J har innreda sin nye lelilighet, og at det ekstra soverommet ble benevnt som "Maritrommet". Jeg har lyst å besøke rommet i Byen med en gang.

uh

Sivert Høyem har gitt ut ny plate. Jeg ønsker meg http://www.aftenposten.no/kul_und/musikk/article1566350.ece til jul.

Slamp

2006-12-06T10:46:00.000+01:00

I går hørte jeg Ella synge noe som fritt oversatt kan være Jeg er noen ingen elsker/Å meg, å min, min, min/Jeg er noen ingen elsker,/Jeg undrer hvorfor, hvorfor, hvorfor/Sjøl om jeg vet det er særdeles alarmerende/Jeg har bedd på mine knær/For den spesielle mann Prins Sjarmerende/Som var ment for meg/Jeg må finne meg noen snart/Hvis ikke kommer jeg til å dø, dø, dø/Jeg tar mannen i månen/Hvis han gir meg et forsøk/Jeg er bare en ensom Askepott/Som romansen har gått hus forbi/Jeg er noen ingen elsker, å meg å min
Og jeg tenkte minst to ting (jeg har aldri hørt hva teksten går ut på før): 1) Hvordan er det mulig å skrive noe så patetisk 3) Hvordan kan Ella synge noe så patetisk og fremdeles fremstå nokså kul. Så kul at jeg faktisk har lagt den sangen inn på i-poden min 3)skrekk og gru 4)skal jeg fjerne den?

Etter noen strakser ble sangen glømt, men da jeg i dag (tilpassa musikk og sinnsstemning, og jeg) satte på en fulltreffer, måtte sammenlikningen komme. Det vil si; den måtte det ikke, men den gjorde det. Se bare her:
Söndag I Sängen

Jag hör hur dom vaknar på gatan där ute
hur dom trampar och skyndar sig bort i
förmiddags regnet som jag har låst ute
för hos mig är det bonat och gott.

Klockorna kommer med kloka förlag
dom menar måste men nej.
Ringer dom hit nu så svarar jag väl
men hur dom än manar så nej.

Bryggaren puttrar jag dukar en bricka.
Det blir smulor i sängen. Än sen? Och sjukintygs
papper. Sånt borde man skicka men i
morron är jag botad igen.

Klockorna kommer med.........

Trots att det borde vara onsdag i dag är det
söndag i sängen hos mig.
Jag vet att det borde va' onsdag i dag
men det är söndag i sängen hos mig.

Fred Astaire

2006-11-30T17:56:00.000+01:00

I går, da vi spiste lunsj på osit, diskuterte vi som seg hør og bør norsk politikk. Dette var befriende, det må jeg ærlig innrømme, men likevel var det helt på sin plass at K fikk et panikkprega utbrudd angående makt, ideologi, kjønn og penis? (les: hun ble avmektig). Som trøstende instans fungerte jeg og A som helt ok (tror jeg). Vi (lata som vi) forstod, vi smila, strøyk og snakka om makt, ideologi, kjønn og penis?. Mer enn ok fungerte G, som repliserte K mens hun dro veska si opp i fanget, med "nå skal du få se noe som vil få deg i godt humør restende av dagen". Jeg og A så forventningsfullt både på G og K idet G dro en kanonblank ny tier opp av lommeboka. Dermed er vi over på det kanoniske, og dagens andre latterlige fauke på neselasen;

Kanon! Poesi!: Eit av redaksjonsmedlemmene held seg med det vi kan kalle ei tidtypisk feillesing av eit Olav H. Hauge-dikt. Tittel "Dei vil burt" les han konsekvent som "Dei vil, Burt". Det er ei feillesing som fører ein frå det forsvinningslengtande, "anywhere out of this world"-alluderande til det engasjerte, positive, deltakande. Dei vil! Er det her poesien er for tida, VIL peosien, Burt? (Leder i Vagant 1-2 2003:3)*

Marit (klør seg i hodet): Ja! Så absolutt.

*de av dere som kjenner meg vil trolig skjønne (ikke kjenne) hva som kunne stått i denne fotnota.

2006-11-29T14:18:00.000+01:00

Hva er:
- anevrysmer?
- kvark?
- Fosen?
- makt?
- ideologi?
- kjønn?

Blir ikke bare takknemlig, men særdeles takknemlig for hjelp.

Hvor solfylte skyer seiler over et landstrakt vann og i seg naturen speiler der finner du meg

2006-11-20T10:58:00.000+01:00

Jeg skriver i dag, om dagen, nå. Jeg skriver. Jeg er viktig. Jeg har noe jeg vil ha sagt. Det er så mye jeg vil ha sagt. Dette er viktig. Hør; DETTE er viktig. Jeg har så mye smart (og viktig) i tankene mine. Noe som flere enn meg bør få tilgang til. Viktigheter som gjør verden mer viktig. Se bare her (hvor lite overbevist jeg er):
Om man vet
vad man vill säga
då kan man säga det
då behöver man inte skriva
in bokstav
efter bokstav
efter

Nettopp.

Forstår dere?
Var hamnar vi?
Ingenstans, där, var som helst.
Tillexempel i skrivandets orörlighet, i läsandets orörlighet.
Kroppen kvarstår. Biopolitiken pågår. Vi blir inte av med våra kroppar. Vi blir inte fria från våra kroppsligheter. Inte heller från dem.Vi är alltid redan konstituerade av radikala beroenden. Oavsett vilken subjektivitet vi talar om. Om vi alls talar, eller skriver, vilket inte är säkert.

Så.

Kult

2006-11-18T20:17:00.000+01:00

Jeg søker kunstneriske og/eller kreative personer til et prosjekt/utarbeidelse av en ide

2006-11-07T21:53:00.000+01:00

DU KAN trygt
traktere meg med snø:
når jeg gikk skulder ved skulder
med morbærtreet gjennom sommeren
skrek det yngste
bladet.

I det bussen stoppa foran det nye universitetsbygget

2006-10-27T09:58:00.000+02:00

kom en mann ut fra hytta, rakte hånda fram, og sa Heidegger. Jeg ble like spent og engasjert inni hjertet mitt som da jeg var omtrent 4år og gikk meg på Åge Aleksandersen.

Snart skal jeg berette om min litterære reise.

Teveaksjonens sosialpornografi

2006-10-22T16:48:00.000+02:00

Flere enn meg som så og reagerte med irritasjon på innslaget om Sigurd og Niklas i årets fjernsynsprogram* om teveaksjonen? Guttene hadde blitt sendt til Kenya som folkerepresentanter grunnet høyt forbruk på dress og limousin på et juleball. Intensjonen bak dette var for å få guttene til å forstå hvor heldige de faktisk er, og kanskje hvor dumt det er å bruke penger på for eksempel dress og limousin.

Utdrag fra intervju i etterkant av opptaket/reportasjen om da de var i Kenya (fritt etter min egen kortidshukommelse**):
Programleder: Gutter; det alle har lurt på og fremdeles lurer på er om dere har forandra dere etter besøket i Kenya. Har dere det?
Sigurd: Njæi, kanskje litt, men nei, jeg vil ikke si at jeg har forandra meg i noen stor grad etter dette. Jeg vet ikke jeg, hva med deg Niklas?

1-0 til Sigurd og Niklas

* Ja, jeg liker å skrive fjernsyn, men sjøl jeg i all min språkforvirring synes at fjernsynsaksjonen er et rart ord å bruke.
** Jeg skriver dette 2 minutter etter at jeg så det på fjernsyn, og jeg hører fremdeles Erik Faber (eller hvem søren det er) i bakgrunnen grunnet sofaliggende og samfunnsengasjert samboer.

2006-10-17T15:10:00.000+02:00

”Også den der sætter virkeligheden i anførselsestegn, har brug for at
skelne mellem virkelige anførselsestegn og indbildte”

Over diverse oppgaveutkast på pulten onsdag morgen en lapp:

2006-10-11T13:55:00.000+02:00

Vi måste inte
gi upp. Alt är
fortfarande møjligt!

Fra Johan. Hurra.

2006-10-09T13:29:00.000+02:00

Et plutselig ønske om å slå et slag for to av landets mannlige poeter som jeg setter høyest: Pedro Carmona-Alvarez og Nils-Øyvind Haagensen, bindestrekgutta. Poetene. Om man skulle ha slumpet til ikke å lese dem, kan mr Carmona-Alvarez "clown town" og mr Haagensens "Adressebøkene" være det helt riktige kjøp. Ikke minst på grunn av at disse to bøkene er ekstremt gode kjøp fordi de inneholder mer enn én bok, bøker bestående av bøker, altså, poesien blir ikke billigere enn dette, og dermed finnes det ikke noen unnskyldning lenger, det er dikt, det er noen av de beste diktene siden "mor godhjerta" i ´68, kanskje mye bedre, og i tillegg ser det fine ut, bøkene, ser ut akkurat slik de skal, tror jeg hadde kjøpt dem uansett, på grunn av omslagene, tror det var tore renberg som sa det, "man skal huske at bøker er presanger", og dette er presanger så gode som noen.

peoplewillreadagain.

ett avlägset land

Hilsen fra søster

Klage

Du du du du du du

Rettttt!

Halvorsen og Høybråten

Telthusbakkenkatta

Oppdrag 1: Gregers Gram

Then I shall tell them

Uten språk

INGEN DEL

Næmen Ludvigsen, du e hæslig. Einn mæ da?

Som Bjørnson skrev det:

Biografiske fakta

Ikke min kamp

Også

Livet og retorikk

Kunst

Jeg forsov meg: Tom Waits-dagen

Å fylle hodet med bomull

Dødelig belysning

Post jeg blir veldig glad og familiekjær for

Jeg liker per starten av november rett før leggetid

Å gå i dekning

På jobb først klokka 10.30 en fredag morgen: e-brev fra sjefen

I gang

Folkelig

Og nå:

Dette er en hyllest

Natur og sommer (naturlig sommer)

Nesten ferieminner

Til meg selv

In love with

Jeg er Dale Bartholomew Cooper

Mitt Svinesund

Together through life

Kompisstaten

Søren

Gjenfunnet notat

IKTkurs 10.10.2007*

Resultat (også kjent som skrivetretthet)

Den perfekte dansker

The training lady and the dinosaur without skin

Oddvar Brå er kul

Mr. Zimmerman

Fra tørrvittighet til hysterisk latterkrampe

Jeg og verden

Anne B. Ragde som litterær tungvekter (dk-provokasjon nr. 2)

Norsk på BogForum 2007

I anledning valget

CASE OF ME

if you don't have a head(/point), use a mobilphone

Vel

Jess

Marit kaster seg over nok en pedagogisk innlevelsesoppgave

Hva skal man si til slikt

sier min søster

krig

gjenfundne notater fra et sommerkurs

dataanimert Peter Seeberg

Dolly the sheep

verden

Og apropos

Påskehilsen

Sitat von M aus A

Kjære kineser;

I could be brown I could be blue I could be violet sky I could be hurtful I could be purple I could be anything you like

Bertrand Besyge om skriving

En typisk voldtekt

«Enkelte jenter har øktrisiko for å bli voldtatt»

NO WAR BUT CLASSWAR

Godt naboforhold

Som om fisken har bjeller

intellektuelt

Epigraf

Stressfortrenging

karneval og faste

Universet

tilbakesommernull6blikk

Kjære feminister

«Enkelte jenter har økt
risiko for å bli voldtatt»