Together through life

Fra en rik arbeider

Jeg har kommet til min flinke, engasjerte, veldig røde (hva gjelder politisk tankegang) elev sin stil om fotball innpakka som urettferdighet, og tar meg derfor (litt til ære for han, men mest for mine medborgere av det urettferdige kapitalistiske verdenssamfunnet) en pause i arbeidet. Jeg har satt på både den nye plata til Dylan og mer kaffe samt lest om at Paul Kagame pusser opp Kigali for å vise verden at Rwanda er mer enn et land prega av folkemord. Det gjør at folk flest i Rwanda rydder gater, feier og bygger for ingen penger slik at de veldig få rike som bor i Kigali kan nyte godt av en by som minner om et ibsensk dukkehjem der problemene blir feid under teppet i form av en president som nekter demokrati i praksis. Og det minner meg på at jeg i går var på en nokså fancy og hipp kafé i sentrum av Oslo og ble servert kaffe fra Rwanda som dama bak disken kunne fortelle meg hadde fått "upper class"-merket på seg. Det betydde at det var en kaffe av god kvalitet, en av de beste i verden. Da jeg prøvde å si at jeg visste at den kaffen var god og at det var synd ikke rwandeserne (sett bort fra de få, som nevnt over, er så rike at de kan gå på en av de vestlige kafeene i hovedstaden som serverer Rwandisk kaffe til en pris for det meste kun jeg og amerikanere har råd til å drikke. Etter en omreise i landet fant jeg en, en, kafé som serverte kaffe fra eget land til tross for at jeg oppholdt meg mest i den delen av landet som er kjent for sin gode (og den er veldig god) kaffe) fikk nyte den (da de kjøper inn dyr (for dem) ekkel Nescafe) så hun på meg dumt og irritert med svaret "ja, skal du ha den kaffen eller?".

Nok paranteser for denne dagen. Jeg unnskylder meg med at jeg i går var på Bobfest der mye tid ble brukt på å mimre om gode Solstadklipp og -sitater (noe som passer seg på en sådan dag synes jeg). Som opprinnelig ikke har noe med Bob å gjøre, og som gjorde til at verten omtrent ropte "Men dette skulle jo være en Bobkveld!" da jeg tusla hjem.

-

I dag er det arbeidernes dag, og jeg, en sliten arbeider som jeg er, lengter etter å høre Jens, Kristin og til og med knytte min venstre neve til et møte på valen (også fordi jeg ikke liker å rette). Arbeider er jeg, og jeg arbeider også på arbeidernes dag. Jeg skriver i margen "BRA!", "dette må du utdype", "forklar sitatet", "fint" og trekker for persiennene slik at jeg ikke merker sola som stråler ute og sommerkledte mennesker med en ekstra fregne spankulere rundt omkring på en etterlengtet ekstra helgedag. Vi har fremdeles mye å kjempe for ærede medborgere av verdenssamfunnet. Finanskrisa for oss bryr meg omtrent mitt på leggen når jeg tenker på hvem som virkelig lider under en krise iverksatt av pengegriske kapitalister. Jeg avslutter:

Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.

ref:
Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!

I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for vår ånd et frihets vern!
Vår egen hammer selv vi hever
og slår, mens vi har varme jern.

ref...

I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.

ref...

De fyrster har oss slemt bedraget,
– fred mellom oss foruten svik!
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekkene brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes
på brødre vi ei skyter mer.

ref...

Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred.

ref...