Kjære Anna. Lille vakre om du vil.

Jeg kan opplyse deg om at jeg liker kakao. Gavene jeg får til jul, er det jeg, m&p, I, M, N eller K (sikkert mange andre bokstaver og mennesker også) som legger under treet. Hva nissen angår, veit jeg ikke. M&p eller T har med seg noen gaver i en sekk de bærer på ryggen. De har også på seg røde klær og ei nissemaske. Både hos m&p og N er det hvite lys. Hos m&p er de elektriske. Hos N er de levende. Ihvertfall sies det så. Jeg tror de er like døde som de elektriske. Jeg lever altså ikke i en Disneyfilm. Misteltein veit jeg hva er, men har aldri sett noen. Hva pynting angår pynta jeg rommet mitt på julaften da jeg var lita. Nå rydder jeg litt. Jeg liker pappa (og de andre mennene i den der julegjengen hans) si sild. Et minne jeg husker godt er godterieggene i fugleredet på treet på øya som morfar viste meg. Ihvertfall husker jeg et fotografi av meg og morfar godt. Egentlig tror jeg hele morfar er et bilde på en hyggelig mann. Jeg veit ikke om jeg noen gang har trodd på nissen (er det trist? Er det verre enn å ikke tro på gud? Morfeus sier jeg til slikt). Likevel åpner jeg gavene på julaften. Hva annet? Jeg er like norsk som Vegard Ullvang sjøl om jeg aldri har vært i nærheten av et fjøs på julaften. Småfuglene har fått frø og annet fuglesnop av meg. Snø liker jeg særdeles godt. Is liker jeg særdeles dårlig. Jeg er mer å rekne som en menneskelig form for Bambi (hva enn det er). Tradisjonen tro er det ikke mange tradisjoner. Jeg skulle gjerne røyka en havannasigar på julaften. Jeg foretrekker å gi av meg sjøl. Uten sanger for en årlig begivenhet (skal ikke kunst være allmengyldig? Nei, det var det den ikke skulle være. Søren.). Hva forventes det av julemarsipan?