Fint

I dag, da jeg gikk gjennom festningeskogen på vei hjem, hørte jeg musikk. Det var fra en konsert. Det var "Regn" jeg hørte best. Jeg likte det jeg hørte; det minna meg om da jeg var 13år, digga den musikken og syntes Alex Møklebust (og en hel rekke andre paradoksalt nok) var verdens kjekkeste mann. Også passa det seg som bakgrunnsmusikk da jeg gikk gjennom den litt skumle skogen med en dyster og fin himmel over meg. Det var rett og slett fint.
Derfor teksten som står nedenfor. Det er ikke "Regn", men noe navnløst som minner meg om mormor. Og hun synes jeg også er fin (å tenke på).

Lyden av vann
kan du høre lyden av sand
som sover i hånden

Så kan du høre
lyden av jord
av ord som smelter i munnen

Og kan du høre lyden av ord
som smelter i munnen
så kan du høre
lyden av meg

for vi er like du og jeg
like som to dråper vann
like som slottet

dryppet i sand