tirsdag, oktober 11, 2005

Samtaler

To jenter (studenter), jente 1 og jente 2, sitter helt bakerst i bussen på venstreside. På høyreside sitter to andre studenter. De to førstnevnte (jente 1 og jente 2) tar seg av den høylytte pratinga. Den omhandler hår og hårfrisyrer. Jente 2 har lyst å klippe håret sitt, men tør ikke for da er det jo borte (så sant). Jente 1 har forskjellig frisyre hvert år. I år har ho prøvd på en som aldri ble helt som ho mente. Det skulle være 80tallsstil, men på henne ble det bare teit. På tredje forsøk ble det fint. Det var den frisyren ho hadde nå (bortsett fra at den nå hadde blitt litt for lang). Jente 2 synes det er fint nå også ho. Jente 1 forteller at ho som regel klipper håret sitt på Kypros, der er det billigere. Eller, det vil si, det er dyrt til å være i Kypros der ho klipper seg, og det er ikke fordi de som bor på Kypros ikke har råd til å klippe seg dyrere, men fordi de klipper seg hver uke der. Ho betaler 175 norske kroner for en skikkelig proff klipp på Kypros. Jente 2 synes det godt kunne kosta så lite her også. Hvis folk hadde klippa seg oftere, hadde det kunne vært så billig. Sist ho klipte seg betalte ho 800 kroner. Jente 1 mener håret til jente 2 er veldig fint. Spesielt liker ho fargen. Jente 1 forteller at ho har hatt mange ulike farger på håret. Mora hennes er frisør (sjøl om ho ikke har vært det etter jente 1 ble født), og opp gjennom barndommen har jente 1 hatt brun, gul, svart, lilla, rød og rød med lilla striper som farge på håret.

Tre ungdommer, E, T og A, sitter og spiser mat sammen med to norske studenter. De begynner å snakke et språk som de to norske studentene ikke forstår. E forstår at dette er litt frustrerende for de to norske studentene, og foreslår på norsk at de to andre må begynne å snakke norsk. De fortsetter på det samme språket, og da de to norske studentene sier "ja, helt enig" for å få fram at det hadde vært kjekt å forstå hva E, T og A snakker om, sier A at de bare snakker om hvor god maten er. De to norske studentene gir opp, og blir sittende og se på de tre ungdommene som snakker det uforståelige (for dem) språket. Brått ombestemmer A seg, og kommer med et utrop på norsk om at T har tatt dama hans.

1 Kommentarer:

Blogger GM sa...

Jess, det er dette som gjør livet verdt å leve, jeg mener det!

16:37  

Legg inn en kommentar

<< Home