Dødelig belysning

Da solen for lengst hadde gått ned bak Vestkanten et sted, og natten startet å seile inn langs fjorden, var både jeg og byen min rastløs selv om dagen vår var over. Vi visste begge at natten aldri blir lang, og selv om lyset mitt skulle bli slukket, klapper ingen på min pute. Den siste Sinsen-trikken var enda ikke gått, men det var like før Freia-uret blinket: kvart på ett. Jeg bevegde meg hjem fra L. Jeg var så oppstemt over kvelden at tanken på at jeg kom til å få maks seks timer søvn hadde null betydning for hvor mye jeg nøt kveldsturen med Bok i P2 i øret. Da jeg kom til øvre Grünerløkka, oppe ved nye Ringen kino, la jeg merke til begravelsesbyrået som er på andre siden av gata. Selv om jeg hadde sett det flere ganger, hadde jeg aldri tenkt over det å reklamere for døden blenda i neonlys på natta. Kista som var utstilt var marineblå og blomsterkransen stilren og hvit. Jeg lurer; ligger det mye profit i reklamere for døden? Kan begravelsesbyrået tjene inn dette med slike strømutgifter all lysbesetningen må forårsake?