Å fylle hodet med bomull

Sist jeg hadde kontakt med min yngste søster, ble hun skutt i hodet. Ingen vet hvem som skjøt henne, men noen mistenker to militære menn med erfaringer fra et geografisk stort afrikansk land. Søstera mi reiste seg etter skyteepisoden, og til tross for at hun nå hadde et stort hull tilsvarende to tommelfingre gjennom hodet, hadde hun alle sine sanser inntakt: hun snakka, hørte, bevegde seg, smakte og befølte sitt eget hode. Jeg bemerket at hun tross alt var utrolig heldig. Det skal mye til å få et så stort hull gjennom hodet uten at det skada viktige deler av hjernen som kunne ha medført at hun ikke kunne hatt sansene sine i behold. I og med at dette sier nokså mye om hvor mye som befinner seg i hodet til søstera mi, tettet hun selvfølgelig hullene i hodet med bomull. Det fikk blodet til å stoppe. Etter hvert gikk hun videre, og til tross for at hun har en betydelig hårmanke (motsatt mengdeforhold til innhold ellers i hodet), syntes hun det var ekkelt å kjenne at det blåste vind rett gjennom hodet.