Farfar sin gamle morgenkåpe og andre ripsbusker
Jeg har nylig gjenoppdaga ting jeg egentlig elsker, men som jeg av en eller annen grunn (helst den andre) har glemt at jeg elsker.
Den beste gjenoppdagelsen er farfar sin gamle morgenkåpe. Lenge har jeg gleda meg til å tasse, men helt glemt at tassinga først blir fullkommen med tidligere nevnte morgenkåpe som jeg nå vil kalle min, men som tidligere farfar (som jeg aldri har møtt og som egentlig ikke er min farfar sånn rent biologisk, men likevel fullt og helt farfar. Like fullt og helt som min biologiske farfar, som jeg heller aldri har møtt, er en, og min, farfar) eide. Og ullsokker så klart. Men det hadde jeg på langt nær glemt.
Av andre gjenoppdagelser vil jeg nevne Kellogs K (eventuelt Bran Flakes, nå synes jeg det er best) med Cultura med jordbærsmak. En frokost som passer meg utmerket!
En annen frokost, som kanskje ikke passer meg like perfekt men som er like god (om ikke bedre), er nystekte ostehorn. Å ha det som frokost er ikke en gjenoppdagelse, snarere en oppdagelse. Men hvor godt nystekte ostehorn smaker; det er en gjenoppdagelse. Det er en av de små (men veldig kjære) tingene det ble drastisk mindre av etter at jeg fikk flere slektninger bosatt i Bergen by.
Kjære Henrik Ibsen derimot er verken en oppdagelse eller en gjenoppdagelse. Og flere ripsbusker husker jeg ikke nå. Følte det var så mange av dem, men når verken Ibsen, pipsen eller min kortidshukommelse funka, ble lista nokså kort.
Uansett er det ingen som slår den i rødt, hvitt og blått. Morgenkåpa altså. Farfar (og min) sin.
Den beste gjenoppdagelsen er farfar sin gamle morgenkåpe. Lenge har jeg gleda meg til å tasse, men helt glemt at tassinga først blir fullkommen med tidligere nevnte morgenkåpe som jeg nå vil kalle min, men som tidligere farfar (som jeg aldri har møtt og som egentlig ikke er min farfar sånn rent biologisk, men likevel fullt og helt farfar. Like fullt og helt som min biologiske farfar, som jeg heller aldri har møtt, er en, og min, farfar) eide. Og ullsokker så klart. Men det hadde jeg på langt nær glemt.
Av andre gjenoppdagelser vil jeg nevne Kellogs K (eventuelt Bran Flakes, nå synes jeg det er best) med Cultura med jordbærsmak. En frokost som passer meg utmerket!
En annen frokost, som kanskje ikke passer meg like perfekt men som er like god (om ikke bedre), er nystekte ostehorn. Å ha det som frokost er ikke en gjenoppdagelse, snarere en oppdagelse. Men hvor godt nystekte ostehorn smaker; det er en gjenoppdagelse. Det er en av de små (men veldig kjære) tingene det ble drastisk mindre av etter at jeg fikk flere slektninger bosatt i Bergen by.
Kjære Henrik Ibsen derimot er verken en oppdagelse eller en gjenoppdagelse. Og flere ripsbusker husker jeg ikke nå. Følte det var så mange av dem, men når verken Ibsen, pipsen eller min kortidshukommelse funka, ble lista nokså kort.
Uansett er det ingen som slår den i rødt, hvitt og blått. Morgenkåpa altså. Farfar (og min) sin.
posted by Marit at 18:22
1 Kommentarer:
Noe som jeg liker godt, men som ikke er gjenopdaget men relativt nyoppdaget er å sjekke vennene mine sine blogger: det er rett og slett koselig synes jeg! Særlig når jeg har vært i Selbu i lengre tid og datamaskina har blitt truffet av lynet(!), og jeg holder på å pakke og humøret til kjæresten min ikke er på topp på grunn av en altfor kaotisk leilighet... men noe som er enda bedre enn å sjekke mine venners blogger er å møte vennene mine... Forhåpentligvis snart!
Legg inn en kommentar
<< Home