Vi ikke bare lever i frihet.

Vi er frihet. Og det medfører ensomhet og angst. For å unngå dette spiller vi roller.
Dette har Jean-Paul Sartre ment. Og hvis denne kloke mannen ikke hadde dødd i 1980, men fortsatt å leve hadde han i dag hatt 100årsdag. Hurra for han!

Rollen jeg i dag påkler meg er sovende (jeg har sovet til klokka 13, og i drømme merker jeg ingen reell ensomhet og angst. Men jeg var litt redd, sjåføren jeg satt på med begynte å kjøre på vannet. Men jammen gikk det greit. Rart det der, i søvne kan alle være Jesus.) Så har jeg lest litt i Nedstörtad ängel av Per Olov Enquist for andre gang, da tok jeg på meg Enquistfanrollen eller noe sånt.
Og for å hedre jubilanten (ja, Sartre ja) skal jeg prøve meg på Äcklet (eller La Nausée, som Sartre skrev i 1938 og som han fikk nobelprisen for (som han selvfølgelig nekta å ta i mot). Kvalmen heter den på norsk, men jeg har den i billig pocketutgave kjøpt i Stockholm og som jeg inntil nå har glemt litt at jeg kjøpte og dermed ikke fått lest enda). Hvilken rolle det er, vet jeg ikke. Den intellektuelle rollen? næh.
Så skal jeg kanskje spise kinamiddag med mitt kjæreste lille egg. Og etter det skal jeg på kino sammen med Frøydis. Vi skal se Thomas Hylland-Eriksen og origamijenta. Det er begge venneroller, bra venneroller. Roller jeg gleder meg til å innta.
Etter det skal jeg ta innover meg min egen frihet. (dette er min andre feriedag og har enda to igjen) og føle på min egen ensomhet og angst.
Men ikke nå.