`ll n`y a pas de hors-texte
Jeg vil ikke. Jeg vil ikke. Jeg vil ikke.
"Den klarer du å komme med eksempler på Marit". Å jada, jeg kan nevne i fleng. Det bugner av eksempler på det i norsk samtidslitteratur. Jeg velger meg Thure Erik Lund. Her er kunsten sjølrefleksiv, og alt annet du vil fram til. "Ja, et godt eksempel". Enn så lenge.
... For å forsvare det hele er det gitt at vi må gjennomtenke grunnproblemene. Dette fordi undersøkelsen vår må ha en vitenskap sjøl om det igjen ikke vil ha relevans for vår forståelse av litterære tekster. hjelp
Ingen har tatt oppgjør med feltet/institusjonen kunst. Den er uansett autonom. Ja, til og med Abo Rasul (og ja, jeg har lest både Marcuse og Bürger, og følt at Faldbakken sier nokså mye smart om samfunn og institusjonaliseringa av kunsten. Dette betyr lik null for dagens prosjekt, mitt politiske prosjekt gikk jo riktig så godt) kommer til kort. Jeg har heller ingen planer med å ta opp kampen.
Litteraturteorien gir innsikt i posisjoner som er legitime disipliner, ...systematisk refleksjon og bearbeiding av fenomen i samtida som litteraturen tar opp i seg. Litteraturen blir en inngang til samtida vår. Litteraturen og kunsten er (relativt (for Adorno)) autonom. Den kritiske dimensjonen er en vesentlig side av den (relativt) autonome kunstens funksjon.
Tilbake til Derrida. Hele den vestlige tenkemåte er feil, vi må oppløse vår egen dikotomi. Skal jeg oppløse meg sjøl? Bli gal? Nei, for er jeg bevisst på at jeg er gal, er jeg ikke gal. Søren. Det at jeg ser ei mening i dette kan være fullstendig meningsløst. Nettopp fordi det er mening i det at det ikke er det. Er det greit jeg ser ei mening?
Ok, denne rekkefølga kan det være: Bu, R, G, Br, A, Fe, T, K, I, G, S, J, D, Fi (den raddisdusten) med R som ei slags fin innramming av det hele. A, min kjære klassekamerat, kan du i din Riceourforelesning ta bort litt stress? Det kan også være denne: Bull (han har jammen ikke masse å komme med), Rokseth, Brooks, Wimsatt/Beardsley, Kittang-Gadamer-Jauss-Iser, Riceour, Butler, Tygstrup, Sonntag-Felman, Greenblatt, Adorno, Tygstrup her også, Derrida, Barthes, Barthes, Derrida, Fish (igjen). Hvis en legger vekt på det spatiale og temporale (så klart).
"Jeg vil betegne noe slikt som ikke-intellektuelt". Presiseringa derimot er det. "Ja, men da må du være presis". Vondt i magen, øynene og håret. Sa jeg magen? Og tusjen (penn). Og arket.
"Den klarer du å komme med eksempler på Marit". Å jada, jeg kan nevne i fleng. Det bugner av eksempler på det i norsk samtidslitteratur. Jeg velger meg Thure Erik Lund. Her er kunsten sjølrefleksiv, og alt annet du vil fram til. "Ja, et godt eksempel". Enn så lenge.
... For å forsvare det hele er det gitt at vi må gjennomtenke grunnproblemene. Dette fordi undersøkelsen vår må ha en vitenskap sjøl om det igjen ikke vil ha relevans for vår forståelse av litterære tekster. hjelp
Ingen har tatt oppgjør med feltet/institusjonen kunst. Den er uansett autonom. Ja, til og med Abo Rasul (og ja, jeg har lest både Marcuse og Bürger, og følt at Faldbakken sier nokså mye smart om samfunn og institusjonaliseringa av kunsten. Dette betyr lik null for dagens prosjekt, mitt politiske prosjekt gikk jo riktig så godt) kommer til kort. Jeg har heller ingen planer med å ta opp kampen.
Litteraturteorien gir innsikt i posisjoner som er legitime disipliner, ...systematisk refleksjon og bearbeiding av fenomen i samtida som litteraturen tar opp i seg. Litteraturen blir en inngang til samtida vår. Litteraturen og kunsten er (relativt (for Adorno)) autonom. Den kritiske dimensjonen er en vesentlig side av den (relativt) autonome kunstens funksjon.
Tilbake til Derrida. Hele den vestlige tenkemåte er feil, vi må oppløse vår egen dikotomi. Skal jeg oppløse meg sjøl? Bli gal? Nei, for er jeg bevisst på at jeg er gal, er jeg ikke gal. Søren. Det at jeg ser ei mening i dette kan være fullstendig meningsløst. Nettopp fordi det er mening i det at det ikke er det. Er det greit jeg ser ei mening?
Ok, denne rekkefølga kan det være: Bu, R, G, Br, A, Fe, T, K, I, G, S, J, D, Fi (den raddisdusten) med R som ei slags fin innramming av det hele. A, min kjære klassekamerat, kan du i din Riceourforelesning ta bort litt stress? Det kan også være denne: Bull (han har jammen ikke masse å komme med), Rokseth, Brooks, Wimsatt/Beardsley, Kittang-Gadamer-Jauss-Iser, Riceour, Butler, Tygstrup, Sonntag-Felman, Greenblatt, Adorno, Tygstrup her også, Derrida, Barthes, Barthes, Derrida, Fish (igjen). Hvis en legger vekt på det spatiale og temporale (så klart).
"Jeg vil betegne noe slikt som ikke-intellektuelt". Presiseringa derimot er det. "Ja, men da må du være presis". Vondt i magen, øynene og håret. Sa jeg magen? Og tusjen (penn). Og arket.
posted by Marit at 21:49
10 Kommentarer:
Jeg skjønner ikke et plukk. _I_
Nei. Og det skjønner jeg.
Det jeg ikke skjønner er _|_ Hva betyr det(som i betydninga hvem anonymous er)?
strømpebukser derimot...
(Ikke det? Hvor er vaskelappen? Hvordan skal jeg da...faen... Og i morra er det eksamen...)
Lykke til (Elin?)!
Juleferie senere i dag?
Men du Marit. Om jeg noengang blir bibliotekar...så er du herved utnevnt til hemmelig, personlig rådgiver. Den som bibliotekaren ringer og spør om råd når temaet samtidslitteratur eller ikke minst nordisk litteratur kommer på dagsordenen av en utålmodig låner man ikke vil skuffe. Ok? :)Du skremmer meg litt når jeg leser dette, det må jeg bare si. Gudskjelov har jeg valgt bort alt som heter litteratur i år. Kan lure litt på om du skulle ha gjort det også. Men, lenge leve galskapen. Heh
Jeg stiller på den betingelsa at jeg kan få låne pakkesel så mye jeg bare vil. Ok?
Lykke til med den irriterende superlesinga di! Jeg skal feire jul (det lille jeg skal feire) ved fagre fjord og bygde, noe som tilsier at det kan være du ikke ser noe til meg før tidligst år 2006.
Francis hadde i alle fall STIL.
Ja, og jeg tror han også var en hyggelig mann. Noe han sjøl ville lagt vekt på. Men det vil ikke jeg (for jeg er mye smartere enn han).
Og helt klart uten samme stil. For det var vel det du mente Kjersti? Jeg er mer av typen stressa-avslappa-panikk-leselei. Eller noe sånt.
Du har og STIL! Men din egen, ikke Francis sin. Jeg liker både din og Francis sin STIL.
Takk for det. Jeg har STIL.
(stil?)
"Det har vært mig en fest å gå til turnering med ham, og jeg senker min kårde til hilsen og lykkønskning."
Legg inn en kommentar
<< Home