karneval og faste

I en grusom, fullstendig frivillig aktivitet jeg hver mandag har valgt å bruke tid på, merket jeg at jeg ikke klarte å engasjere meg i det hele tatt. Musikken kunne vært kattegnål, babyskrik og mormornynning uten at jeg hadde lagt merke til det, og utalelsene til instr. R hørtes ut som bblllllliiiiasdflkkkkkhjj køfnøjdaklsøjdf. Likevel spant beina nokså fort, og jeg tok meg selv i å være en autopilot. Om enn ikke som http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1619978.ece

Og hva gjelder teatralitet og performativitet hos prof. Ø (gros. Werle). A kommer med ideen om hva om prof. Ø. hadde åpnet samtalen med hvor nervøs han ble av å ha Lars von Trier som gjest, og jeg kom til å tenke på hvor utrolig morsomt det egentlig hadde vært mens jeg hører videre etter pausen om teatralitet og performativitet (synes og væren) mens jeg må smile litt, og J rynker panna på samme måte som han alltid gjør under slike tilsamlinger mens han sier ja/nei/veit ikke inni seg (ser det ut som for meg). Og Lars von Trier bare smiler og er like flott.