Universet
Slumring i 40minutter resulterte i 14minutter på badet/kjøkkenet/rommet og rasespringing gjennom blokka og opp bakken for å vente 15minutter på bussen, så deretter vente 16 nye minutter på neste buss. Iskalde føtter og dessuten all annen kropp, og det kommer TO busser, og begge er like stappfulle, jeg kikker dumt på bussjåføren som kanskje mener jeg skal komme meg inn mens jeg er langt inne i/blant swordfishtrombones. Jeg entrer bussen og en søt ung herremann har latt den første plassen stå ledig akkurat til meg, jeg blir stående villrådig (?) men han smiler fremdeles og jeg setter meg og tenker at dette er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd de siste dagene og hva sier ikke det om mitt liv på universitetet. og jeg husker hvordan jeg som lita jente ikke klarte å lære meg forskjellen på hva som var universitetet og hva som var universet og hvor flau jeg ble hver gang jeg brukte feil betegnelse. og så flau jeg er over dagens masteravhandlingutkast.
posted by Marit at 18:21
4 Kommentarer:
rådvill. Så søt. Universet(etet). Hihi! Jeg hadde problemer med å skille mellom Sverige og England. Det var de to utlandene jeg visste om.
Kalte du det ene utlandet Sværri? Jeg syntes alltid det var et så dumt og rart ord, spesielt i skreven form (som min kjære K brukte). Da når vi var små (og søte altså).
PS: Hva gjelder med Bad request? Har det og noe med fiskene å gjøre?
Nie, nei, aldri tok jeg ordet Sværri i min munn. Trondhjæmsunge, veit du. Bad request? Hm? Fisk??
Fint. og både requesten og fisken er fiksa. Min leif.
Legg inn en kommentar
<< Home