tilbakesommernull6blikk

Det var i 42, tidene var harde. Han hadde stødige sko. Hun sa han aldri skulle komme tilbake. Han gikk gjennom gjørme og regn.

- Du vet hvem jeg er.
- Jeg har hørt om deg. Jeg banker deg.
Det var hans siste ord.

Det kom en mann. Mannen tjente mer enn alle andre menn i byen. Han tok for seg mannen. ”Det er noe jeg må si før du begynner. Jeg må tisse”, sa mannen. Svaret lød: ”Jeg er helten som puler ti fitter for ei mannerompe. Jeg er mannen. Ned på knærne, sug meg eller du er død.”

Vind, lukt. Er du sikker kan du gjøre det. Han sier nei. Ikke bare gå. Jeg er her i gården, det blir kaldere. Du gjør det

vanskelig. Noen smilte. Det ble bedre om jeg ikke prøvde. Jeg prøvde. Jeg er en tosk i hagen. Du vet du kan se. Jeg var ren. Du ble min. Bli min. Jeg er en tosk. I det blå skapet. Eller, jeg er bare dum. Jeg vil legge meg ned. I en boks under jorda. Jeg vil la det kvele barna mine. Regnet vil komme fra kinnet ditt. Hvite elefanter sitter nede. Jeg vil

stå opp. I en baby sine øyne. En liten baby sine øyne. Øyer, øyer, øyer. Hva i helvete, vi har ingenting å tape. Vi går bakover. Det er langt, men ikke lengre. Jeg er på grensa. Jeg går

bakover. 11 dager, jeg tar det inn. Jeg kan gi deg bort. Du går bakover. Vi går bakover. Rett ved siden av deg. Ser ut. Snø faller. Jeg har vært i en by. En by på ordentlig. Historier fortalt (de er litt gamle). Ikke spør hva jeg gjør. Står på toppen av fjellet. Jeg ser den

blå himmelen. Drømmer om havet og dagene jeg hadde. Stirrer på alle menneskene. Det blir en mengde.