Uten språk

Jeg sier stadig at jeg burde skrevet om tap av moral og dannelse i dagens samfunn. Det skal jeg en gang. Det jeg vet jeg ikke klarer å ytre på en så god måte som jeg vil er hvor maktesløs jeg blir ved tanken på Porten til Midtøsten, Med Israel for fred (i en annen virkelighet (min for eksempel) For Israel med krig), Palestinakomiteen,  konflikter i verden og hvor håpløs (som i min frustrasjon menes i ordets rette forstånd: uten håp)  FN egentlig er som overstyrende makt.
Alt dette er jo sant. Som i "sant" og sant. Virkelighet og kultur. Å, verden! Du skal elske din neste som deg selv.