Ti minutter til jeg har lunsjavtale med a og g, og jeg mangler totalt inspirsjon til å presse mer ut av mine tanker om hvordan jeg produktivt kan bruke tankene til en utdødd (neida, han er fremdeles levende i ånden. nå, mer enn før ifølge skorgen) russisk formalist i min tekst om tekster av en spill levende i mange henseender chilensk morromann. Kapittel 4 har ekspandert med en linje, og en del røde streker siden klokka 0803.

Nå er det fem minutter til lunsjpause.

En morsom plakat jeg fikk tilsendt fra en polskinnvandra danskmann (eller var det omvendt?): Jeg tenker en hel del på hvordan foreldrene til hun jenta ser ut.


Nå er det 4 minutter til lunsjpause.



Vendela Kirsebom og Olaf Thommesen har tatt ut seperasjon og ungdomshuset er beklagelig revet. Det blåser en hel del i dag. Jeg skal spise makrell i tomat om få strakser og jeg har for andre gang i 2007 iført meg lave, nokså kalde sko. Det passet seg fint idag.


Trægost kalte a meg tidligere i dag da jeg for en gangs skyld møtte opp etter han (med vilje!), og min mor kaller små barn som sitter på bordet for bordoster. Hva er denne oppsettelsen på å gjøre ikkeostelige ting til ostelige uttrykk? Svar? (frågor? funderingar?)