midt i mastergrineinnspurten, gledet jeg meg plutselig over alle mine lesninger av U.K.O.N.s dikt. og det selv om jeg faktisk nevner han og de utrolig herlige tekstene hans (kanskje nettopp derfor vil noen si. jeg har det ikke likedan med Adorno).

etter mandag skal jeg ta bøkene fra bokhylla og le av farens dagbøker, ko-ko, den enorme veksten og ungen som heter fel. fantastisk. hurra. jeg gleder meg. og alle er hjertelig velkommen til å bli lest høyt svenskt til på en norsk og dårlig måte både fordi høytleseren ikke er god i å lese svensk høyt men også fordi høytleseren kjenner og liker tekstene så godt at høytleseren blir overivrig og enkelte steder ler inni de vanskelige svenske ordene.


for ikke å snakke om ekelöf