Der fikk jeg sagt det

I dag da jeg gikk nedover Nordre, ganske ivrig på å finne sykkelen min så jeg kunne sykle hjem, kom ei jente (dame?) bort å spurte om jeg kunne svare henne på noen spørsmål. Tja sa jeg, og trodde det var nok en person fra Kirkens Nødhjelp eller Leger uten grenser (ingenting galt med dem, men jeg synes helt ærlig det er litt for mange av dem akkurat i Nordre). Spørsmålene var fra en markedsundersøkelse, og jeg ble brått lydhør i og med at jeg av en uforståelig grunn liker veldig godt å være med på undersøkelser. Etter at hun hadde spurt noen innledende spørsmål som skulle vise om jeg i det hele tatt kunne være med på denne undersøkelsen (som hvor mange i min familie som var bankmenn, og om jeg hadde hørt om sjokolademerkene Smil og Cuba), fikk jeg være med henne opp i et gammelt og ærverdig hus. Der ga hun meg en plakat med bilde av, tamtatatam, Cocka Cola Lemon. Ved siden av bildet stod et sitat som lød noe sånt som "Ettersom det nå er sommer, og jeg drikker enda mer brus enn tidligere, synes jeg Cocka Cola Lemon har det lille ekstra. Den ordinære gode Colasmaken med en "touch" (ja, her vet jeg at jeg husker det helt ordrett) av lime. Akkurat passe forfriskende". Det var denne plakaten og jegpersonen jeg skulle forholde meg til under hele undersøkelsen.

Og det gikk som det måtte gå. Jeg drikker ikke brus, og boikotter Cocka Cola om jeg skulle finne på å drikke den slags boblende drikkevarer. Dette fortalte jeg velvillig om. Ikke nok med at jeg fikk være med på en sånn undersøkelse, jeg fikk også fortalt akkurat hva jeg mener om slike kapitalistiske svin som tar fra de fattige (motsatt av Robin Hood med andre ord), og dessuten støtter George Bush sin valgkampanje.

Vanligvis fikk folk med seg brus som takk for at de var med på undersøkelsen, men resultatet på mine spørsmål ga ikke det utslaget sa jenta (dama?). Men jeg kunne få med meg en Cola light. Jeg takka pent men bestemt nei, og sykla på jobb (hvor vi ikke selger Cocka Cola Company-produkt. Så fikk jeg sagt det også).