Ikke sjiraffen Laffen (som alltid ga blaffen)
En full kopp med håndverk, kjærlighet og historikk servert direkte til meg. Om ikke spesielt for meg, så bygger den på tanken om å skape noe unikt, noe eget.
Et sted hvor alle hudfarger, alle aldre og alle mennesker uansett sosial og økonomisk situasjon har en naturlig plass.
Eventuelt nåtidens pub (pøbb?).
Et sted hvor du kan innvitere din hjertes utkårede på det første stevnemøtet (hvor ellers kan du gi han/henne en cappuccino med hjerte?) på konstant jakt etter den perfekte kopp kaffe, alltid våken, aldri sovende (det er ikke så vanskelig etter all den kaffen vi* har drukket).
Den som kurerer gruff er heller ikke Ali, men (en) dromedar. Og ei god venninne.
* "vi" er egentlig kaffelagerne, teksten er fritt etter hva de sier om seg selv. Og i dag, som mange andre dager, skuffa de meg ikke. Derfor denne posten. En slags hyllest kan en vel si.
Et sted hvor alle hudfarger, alle aldre og alle mennesker uansett sosial og økonomisk situasjon har en naturlig plass.
Eventuelt nåtidens pub (pøbb?).
Et sted hvor du kan innvitere din hjertes utkårede på det første stevnemøtet (hvor ellers kan du gi han/henne en cappuccino med hjerte?) på konstant jakt etter den perfekte kopp kaffe, alltid våken, aldri sovende (det er ikke så vanskelig etter all den kaffen vi* har drukket).
Den som kurerer gruff er heller ikke Ali, men (en) dromedar. Og ei god venninne.
* "vi" er egentlig kaffelagerne, teksten er fritt etter hva de sier om seg selv. Og i dag, som mange andre dager, skuffa de meg ikke. Derfor denne posten. En slags hyllest kan en vel si.
posted by Marit at 21:19
2 Kommentarer:
Sjiraffen (giraffen?) Laffen ga ikke alltid blaffen. Bare når det gjaldt om det var fløte nok i kaffen.
Karaffel vaff(el).
Tjo og hei på deg gamle(?) venn.
Altså; nå var det jo nettopp kaffe det dreide seg om her. Jeg liker ikke fløte i kaffen min, men liker ikke at folk gir blaffen i det likevel. og det gjorde Laffen.
Legg inn en kommentar
<< Home