6 mysterium og andre pussigheter
Det var pussig å våkne på en madras på hybelen jeg bodde på i 3 år da jeg gikk på videregående.
Mysterium* 1: Jeg husker ikke å ha bodd der.
Å lese lokalavisa og synet av mye snø var bare fint.
Mysterium 2: Skiskoa mine er for store.
Føret var fint, jeg kosa meg. Etter ei stund kom skiløypemaskina (eller hva det enn heter), og den laga fine spor til meg. Skiløypemaskinmannen hilsa, og jeg hilsa tilbake. Litt etter susa jeg forbi (!) juniortrimmen. En person tok igjen meg.
Samtale**:
- Du må no bære ga der ja
- nja, eh
- De e fi...
- Hæ?
- De e lite milljver ja.
- Ja, de e bra værnt.
Mysterium 3: Jeg vet ikke hvem denne personen er.
Mysterium 4: Begge parter snakka like bred dialekt. Den ene av partene var meg.
At folk alltid hilser i skog og mark er pussig, men veldig hyggelig. Og dessuten allment.
Mysterium 5: Pappa tok ikke igjen meg.
Etterpå hadde jeg så alvorlige (tja) gnagsår at det var vondt å dusje. Litt pussig spør du meg.
Mysterium 6: Biblioteket var like koselig uten Bokil.
Jeg lånte 5 filmer og 4 diktsamlinger.
Litt senere på kvelden sovna jeg foran teven. Det er pussig. At pappa gjorde det etterpå, er ikke like pussig.
*Ordet minner meg om Martinus Muus. Mysteriet Martinus Muus. Kunne det blitt en like stor slager som Mysteriet om det levende lik?
** Kjære Brit Mæhlum: Jeg må desverre innrømme det faktum at jeg ikke husker hvordan en skriver dialektord. Husker noe med prikker og streker.
Mysterium* 1: Jeg husker ikke å ha bodd der.
Å lese lokalavisa og synet av mye snø var bare fint.
Mysterium 2: Skiskoa mine er for store.
Føret var fint, jeg kosa meg. Etter ei stund kom skiløypemaskina (eller hva det enn heter), og den laga fine spor til meg. Skiløypemaskinmannen hilsa, og jeg hilsa tilbake. Litt etter susa jeg forbi (!) juniortrimmen. En person tok igjen meg.
Samtale**:
- Du må no bære ga der ja
- nja, eh
- De e fi...
- Hæ?
- De e lite milljver ja.
- Ja, de e bra værnt.
Mysterium 3: Jeg vet ikke hvem denne personen er.
Mysterium 4: Begge parter snakka like bred dialekt. Den ene av partene var meg.
At folk alltid hilser i skog og mark er pussig, men veldig hyggelig. Og dessuten allment.
Mysterium 5: Pappa tok ikke igjen meg.
Etterpå hadde jeg så alvorlige (tja) gnagsår at det var vondt å dusje. Litt pussig spør du meg.
Mysterium 6: Biblioteket var like koselig uten Bokil.
Jeg lånte 5 filmer og 4 diktsamlinger.
Litt senere på kvelden sovna jeg foran teven. Det er pussig. At pappa gjorde det etterpå, er ikke like pussig.
*Ordet minner meg om Martinus Muus. Mysteriet Martinus Muus. Kunne det blitt en like stor slager som Mysteriet om det levende lik?
** Kjære Brit Mæhlum: Jeg må desverre innrømme det faktum at jeg ikke husker hvordan en skriver dialektord. Husker noe med prikker og streker.
posted by Marit at 22:38
2 Kommentarer:
Mysteriet om det levende lik var i hvertfall en slager. Har gode minner om spennende søndager. I det mystiske sted med det mystiske språk antar jeg.
Riktig antatt. Er ikke særlig mystisk egentlig. Tror jeg likte plassen bedre med rare sokker, korpsmusikk, lange gåturer natterstid, snuffing, nattradio, reklameutklipp, lange telefonsamtaler og lange lister over diverse aktiviteter. Jaja.
I forhold til liket; jeg mener å huske at jeg syntes det var kjekt. Altså, som fint utseende. Men hadde det noen særlig rolle i serien? Tror Anne Krigsvoll og noen tjukke dansker var mer framtredende.
Legg inn en kommentar
<< Home