What's that...? (I may be paranoid, but not an android)
Joggetur i morges. Ei eldre dame kikka på meg. Ei lita jente som satt bak i den sykkelvogna mange danske har, kikka på meg. Hun nynna samtidig noe rart, og snudde hodet rundt for å kunne stirre betraktelig lenge. En ung mann kikka voldsomt. En bilist snudde hodet for å ta meg i åsyn. To københavnersnobbedamer kikka mer enn normalt. Så sprang jeg.
Jeg hadde på meg svart t-skjorte. Svart bukse (ja okei, den er stor, men det er vel ikke SÅ oppsiktsvekkende). Joggeskoa mine er ikke glorete og fancy (noe de fleste joggesko er). På t-skjorta mi står det at musikk og mennesker er best levende ved siden av en Amnesty International-logo. Jeg hadde også en elskelig pen i-pod i hånda. Både Amnesty og kakseelementet kunne provosert enkelte. Om dette var det oppsiktsvekkende med mitt ytre, så var begge deler på og i den hånda som vendte inn mot blokkene, og derfor ikke synlig.
Jeg lurer på:
Er jeg rar? Eller er jeg bare paranoid.
Om svaret er det siste, når blir dette sykelig? Eller er det det? Hvorfor er det og jeg i så fall det? Hva kan jeg gjøre for å ikke være det?
Om svaret er det første; hvor fra 1 til 10 er jeg? Åååååå, jeg visste det.
Jeg hadde på meg svart t-skjorte. Svart bukse (ja okei, den er stor, men det er vel ikke SÅ oppsiktsvekkende). Joggeskoa mine er ikke glorete og fancy (noe de fleste joggesko er). På t-skjorta mi står det at musikk og mennesker er best levende ved siden av en Amnesty International-logo. Jeg hadde også en elskelig pen i-pod i hånda. Både Amnesty og kakseelementet kunne provosert enkelte. Om dette var det oppsiktsvekkende med mitt ytre, så var begge deler på og i den hånda som vendte inn mot blokkene, og derfor ikke synlig.
Jeg lurer på:
Er jeg rar? Eller er jeg bare paranoid.
Om svaret er det siste, når blir dette sykelig? Eller er det det? Hvorfor er det og jeg i så fall det? Hva kan jeg gjøre for å ikke være det?
Om svaret er det første; hvor fra 1 til 10 er jeg? Åååååå, jeg visste det.
posted by Marit at 11:22
4 Kommentarer:
Ta det positivt du, at folk kikker på deg! Det er jo ikke det du har i handa, eller hva du har på deg de ser. Det er jo det søte ansiktet ditt, selvfølgelig!
Om du er rar, og i såfall hvor på skalaen du befinner deg:
Markus synes Marit er den rareste tanta han har. Og når du ser hvor rar den andre tanta hans er, kan du jo plassere deg selv der du synes du passer... (Det med at du er den rareste, begrunnes selvsagt med grillen som ble satt på biltaket.) Og at du i tillegg la skylda på den uskyldige tanta...
Åh! Nå ble jeg skuffa. Leste med en voksende spenning; HVORFOR så de på henne?? Smekken åpen? Syltetøy i ansiktet? Fuglebæsj i håret? ... Og så var det jo ikke noe.
Men dermed skjønner jeg jo også din egen frustrasjon da du må ha vært like spent som meg.
Glo tilbake du. Og hils og se om de hilser tilbake.
Ja, nettopp. Da jeg gikk i dusjen etter endt tur, tenkte jeg å finne et stort kloremerke. Større enn de forrige. Ingenting. Og arret er heller ikke særlig synlig. På lesesalen kikker folk og smiler. Det er bedre. Tror jeg. Shit.
Grill på biltaket derimot, det har jeg. Alltid. Også her uten bil.
Kan ikke noen kommentere den treffende tittelen på posten? At det er fra Paranoid Android. At den sangen finnes på OK Computer med Radiohead. At Thom Yorke er vokalist i Radiohead.
Legg inn en kommentar
<< Home