søndag, april 09, 2006

Kjendistilværelse

På min (nei, ikke solfylte) vandring fra Bankeråt, over søene og Nørrebrogade i dag, gikk jeg innom Assistens Kirkegård. Den er mur i vegg med meg, men jeg har aldri helt fått med meg hvem som ligger der annet enn at jeg selvfølgelig er meg fullstendig klar over at HC Andersen og Søren Kierkegaard sine knokler i det minste har ligget der. I dag fant jeg jaggu Magdalena Thoresen, og ble glad over at hun hadde hadde blitt beæra denne oppmerksomheten (var hun ikke opprinnelig dansk?).

Så finner jeg et oppslag over berømte mennesker som ligger på kirkegården. Der ramses HC Andersen, Niels Bohr, Søren Kierkegaard, Hans Scherfig, Dan Turell, Michael Strunge og HC Ørsted naturlig nok opp. Magdalena Thoresen sitt navn er ikke å finne. "Franske og belgiske soldater som døde af den spanske syge jan-feb 1919" og "Nonner som blev dræbt da den franske skole blev ramt af engelske bombefly 21. marts 1945" er derimot nevnt. Kan dette gå under betegnelsen berømte mennesker? Og hva skjedde så med Magdalena Thoresen? Er ikke hun berømt? Er jeg henne bekjent kun fordi jeg har studert litteratur med Steinar Gimnes som underviser?

Og hva gjelder Peter Rasmus Ibsen? Er han også med i den mer eller mindre berømte familien som Thoresen er? Jeg fant nemlig grava hans og jeg.

7 Kommentarer:

Blogger GM sa...

Jeg har ikke hørt om Magdalena Thoresen, men kunne godt tenkt meg en forklaring på hvem hun er. En forfatter, antageligvis, hva skreiv hun? Noe bra? Flink nok til å være berømt?

15:49  
Blogger Kjersti sa...

Jeg har skrevet oppgave om Magdalena Thoresen. Hun er forfatter ja. Ganske glemt sådan. Hun er vel mer kjent fordi hun var stesvigermora til Ibsen (tror jeg det var, dvs. gift med far til suzanna ibsen? hm. husker ikke helt.) Hun skrev dikt under pseudonym. Rundt 1860, tro? Deriblandt "jeg har søgt" og "savn". Bjørnson (tror jeg det var, de kjente jo alle hverandre den gangen) kalte henne "den mest begavede fruentrimmer han noen sinne hadde møtt". Magdalena var forøvrig forelsket i Bjørnson. Men han var ikke interessert i henne på den måten dessverre. Jeg mener det sto i litteraturhistoria at han stakk av til Trondheim og satte barn på ei hushjelp i stedet for å være med Magdalena. Nuvel. Bjørnson er en tosk. Jeg ble opprørt og oppøst over å lese at du har vært på grava hennes, Marit og det er skandale at hun ikke er nevnt blandt de kjente. Hvem har ansvaret for dette? Noen må gå!

17:52  
Blogger Marit sa...

Det siste jeg hørte om Thoresen er at hun har sneket seg inn i Ibsen sine samlede brev. At det ene brevet noen (mon tro hvem som har gjort slik en tabbe) har trodd har vært skrevet av Ibsen (jeg snakker da altså Henrik, og lurer fremdeles på om Peter Rasmus kan settes i sammenheng med noen her) til Bjørnson, er fra Thoresen. Men samma kan det være. Og når jeg tenker meg om leste jeg det nok i Morgenbladet, og ikke noe her nede.

Hva gjelder dustekommentaren til Per Thomas Andersen slår den nesten kommentaren under bildet av Skallagrimson (husker du den?). De har begge omtrent samme nivå som min "Bjørnson var en dritt" som jeg, visstnok frimodig til å være en grunfagsstudent, uttalte høyt og tydelig under mitt første ordentlige møte med Thoresen "Jeg har søgt", Bjørnson "noe dritt" og Gimnes.

Jeg mener Thoresen fortjener å være (jeg trodde jo hun allerede var) berømt. Men; dette er ingen kampsak for meg som prosjekt Matias Faldbakken ble før jul, Gro Mari.

Kjersti: En dag skal jeg legge en blomst på grava til Magdalena. Og den skal være fra meg, deg, Steinar og Bjørnstjerne. Ihvertfall i ånda.

19:37  
Blogger Kjersti sa...

Ja! Gjør det! Arild Linneberg har skrevet en finfin artikkel om henne. "Svigermors tunge" heter den tror jeg. Bør leses en gang ved anledning.

11:27  
Anonymous Anonym sa...

Så spennende, Marit! Hils henne fra meg også! Jo da, Magga kan nok feires som en helt. Hør bare: Hun debuterte med "Digte af en Dame" i 1860, 41 år gammel og enke, mor til fem og stemor til fem. Hun tiltrakk seg oppmerksomhet fra tidens ledende menn; forfatteren Grímur Thomsen, svigersønnen Henrik Ibsen, den danske litteraturkritikeren Georg Brandes - og (dusten) Bjørnstjerne Bjørnson. Med "Digte af en Dame" brøt hun grenser i lyrikken, liksom Camilla Collett hadde gjort fem år tidligere. Hun skrev om kvinnelig sanselighet og viste hvor falsk idylliseringen av kvinnen var. Magdalene Thoresen var en glimrende journalist, og kan betegnes som landets første kvinnelige reporter. Hun reiste over alt og skildret det folkelivet hun møtte slik en moderne reportasjejournalist gjør det. Med selvstendighetstrang og jernvilje greide hun å brødfø seg selv og sine mange barn og stebarn ved å skrive. På 1800-tallet var dette regnet som noe bortimot en umulighet for en kvinne - men, Magdalene Thoresen klarte det!
PS: Det er forøvrig mulig Bjørnson-dusten angret at han stakk til Trondheim i stedet for å velge Magga:
De høje Ævner, det dybe sind
og skjæbnekastet fra solblank tind
til mørkest avgrund, gang æfter gang,
og lidenskapen med havfru-sang
og så den stormende skjønhedstrang
- til visdom blev det,
til godhet blev det,
fra smærte-skriget til ælskovs-flammen,
- til visdom ble det,
til skjønhed blev det,
altsammen.
Skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson på baksiden av et fotografi av ham selv til Magdalene Thoresens 80-årsdag den 3. juni 1899.

08:53  
Blogger Veslemøy Solberg sa...

En glemt A-kjendis...

Jeg har nettopp skrevet hovedfagsavhandling om Magdalene Thoresen ved UiO. Oppgaven kan lastes ned her:
http://www.nordicae.com/Formail/magdalene.html

Mvh
Veslemøy Solberg

12:24  
Anonymous Anonym sa...

Takk, Veslemøy. Forbereder meg til en eksamen, og trengte litt mer informasjon om Thoresen - og da spesielt om "Savn". Skumleste oppgaven din; den ser sannelig god ut!

16:46  

Legg inn en kommentar

<< Home