Jess

Jeg, Marit, synes dansk er finere enn svensk.
Jeg, Marit, liker å snuse på meg selv.
Jeg, Marit, liker ikke Saman er ein mindre aleine (hvem har forresten lånt boka?) noe særlig.
Jeg, Marit, snakker av og til i søvne.
Jeg, Marit, føler meg lykkelig når jeg sykler.
Jeg, Marit, er ikke irritert/sur/tverr for/av gaven fra Anna.
Jeg, Marit, synes noe av det fineste i hele verden (som jeg vet om) er når Leonard Cohen synger "sincerely L. Cohen" i Famous blue raincoat.

Marit kaster seg over nok en pedagogisk innlevelsesoppgave

og er denne gangen laupartaus (?) sammen med EA og G, mens B er sjef, JE er fattig og I er - Gud?
Anmeldelse*: Flott!

Hva blir det neste? Debuterer jeg som kunstmaler til uka?



*Personlig vil jeg fremheve G sin innsats i stykket. Bit dere merke i navnet*. Her snakker vi historiske skuespillerprestasjoner.

*G!

Hva skal man si til slikt

På fredag skrev jeg og A en korttekst. En korttekst vi ble mer enn fornøyd med. Anmelderne som hadde smugkikket, gledet seg henrykt til å få ta del i historien (den hørtes riktig så spennende og smart ut som anmelderen sa), og jeg for min del gledet meg villt til å ærefullt og stolt få lese den høyt for forsamlingen.
Etter den ble ferdig, så vi fornøyd på hverandre jeg og A. Vi påpekte selv Narcissus-linken som bare hadde kommet til pennen vår som Guds gave fra himmelen, og syntes andre historier ble fjollerier i forhold til vår egen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var både stolt og glad da jeg endelig kunne forære forsamlingen med intellektuelt påfyll, og ventet spent på anmeldelsen:

"Dette er jo fantastisk. Skulle tro det var Anne B. Ragde som hadde skrevet det."