eftertiden eftertiden

Om noen dager reiser jeg vekk fra aprikostrehus og til fluer-, måker- og jordbærhus. Dessuten et epletre. To epletre?


Om ikke i den anledning, så har jeg et spørsmål; hva er egentlig en pønker?

What's that...? (I may be paranoid, but not an android)

Joggetur i morges. Ei eldre dame kikka på meg. Ei lita jente som satt bak i den sykkelvogna mange danske har, kikka på meg. Hun nynna samtidig noe rart, og snudde hodet rundt for å kunne stirre betraktelig lenge. En ung mann kikka voldsomt. En bilist snudde hodet for å ta meg i åsyn. To københavnersnobbedamer kikka mer enn normalt. Så sprang jeg.
Jeg hadde på meg svart t-skjorte. Svart bukse (ja okei, den er stor, men det er vel ikke SÅ oppsiktsvekkende). Joggeskoa mine er ikke glorete og fancy (noe de fleste joggesko er). På t-skjorta mi står det at musikk og mennesker er best levende ved siden av en Amnesty International-logo. Jeg hadde også en elskelig pen i-pod i hånda. Både Amnesty og kakseelementet kunne provosert enkelte. Om dette var det oppsiktsvekkende med mitt ytre, så var begge deler på og i den hånda som vendte inn mot blokkene, og derfor ikke synlig.

Jeg lurer på:
Er jeg rar? Eller er jeg bare paranoid.
Om svaret er det siste, når blir dette sykelig? Eller er det det? Hvorfor er det og jeg i så fall det? Hva kan jeg gjøre for å ikke være det?
Om svaret er det første; hvor fra 1 til 10 er jeg? Åååååå, jeg visste det.

Gratulerer med dagen Sir

Jeg observerer

at min kjære tenåringsoppsettelse i fjor tjente 317,55 millioner kroner
at jeg har krympa i høyda men på samme tid fått større føtter
at jeg sannsynligvis aldri vil komme til å like varme og lys når jeg skal sove
at Knut Rød diskuteres
at jeg både gruer og gleder meg til å flytte

Hør Tania, Hal, Peter, Claus (oj, beklager, jeg mener bæreren av ideene til forhenværende, eh. Jeg begynner å bli rimelig lei det tøyset ditt), Theodor, Atle, Roland, Nicolas, Marianne og dessuten George Bush, den danske regjering og gud og hvermann(?); jeg beveger meg om 9minutter ut i sol.