Fred Astaire

I går, da vi spiste lunsj på osit, diskuterte vi som seg hør og bør norsk politikk. Dette var befriende, det må jeg ærlig innrømme, men likevel var det helt på sin plass at K fikk et panikkprega utbrudd angående makt, ideologi, kjønn og penis? (les: hun ble avmektig). Som trøstende instans fungerte jeg og A som helt ok (tror jeg). Vi (lata som vi) forstod, vi smila, strøyk og snakka om makt, ideologi, kjønn og penis?. Mer enn ok fungerte G, som repliserte K mens hun dro veska si opp i fanget, med "nå skal du få se noe som vil få deg i godt humør restende av dagen". Jeg og A så forventningsfullt både på G og K idet G dro en kanonblank ny tier opp av lommeboka. Dermed er vi over på det kanoniske, og dagens andre latterlige fauke på neselasen;

Kanon! Poesi!: Eit av redaksjonsmedlemmene held seg med det vi kan kalle ei tidtypisk feillesing av eit Olav H. Hauge-dikt. Tittel "Dei vil burt" les han konsekvent som "Dei vil, Burt". Det er ei feillesing som fører ein frå det forsvinningslengtande, "anywhere out of this world"-alluderande til det engasjerte, positive, deltakande. Dei vil! Er det her poesien er for tida, VIL peosien, Burt? (Leder i Vagant 1-2 2003:3)*

Marit (klør seg i hodet): Ja! Så absolutt.


*de av dere som kjenner meg vil trolig skjønne (ikke kjenne) hva som kunne stått i denne fotnota.

Hva er:
- anevrysmer?
- kvark?
- Fosen?
- makt?
- ideologi?
- kjønn?

Blir ikke bare takknemlig, men særdeles takknemlig for hjelp.

Hvor solfylte skyer seiler over et landstrakt vann og i seg naturen speiler der finner du meg

Jeg skriver i dag, om dagen, nå. Jeg skriver. Jeg er viktig. Jeg har noe jeg vil ha sagt. Det er så mye jeg vil ha sagt. Dette er viktig. Hør; DETTE er viktig. Jeg har så mye smart (og viktig) i tankene mine. Noe som flere enn meg bør få tilgang til. Viktigheter som gjør verden mer viktig. Se bare her (hvor lite overbevist jeg er):
Om man vet
vad man vill säga
då kan man säga det
då behöver man inte skriva
in bokstav
efter bokstav
efter

Nettopp.

Forstår dere?
Var hamnar vi?
Ingenstans, där, var som helst.
Tillexempel i skrivandets orörlighet, i läsandets orörlighet.
Kroppen kvarstår. Biopolitiken pågår. Vi blir inte av med våra kroppar. Vi blir inte fria från våra kroppsligheter. Inte heller från dem.Vi är alltid redan konstituerade av radikala beroenden. Oavsett vilken subjektivitet vi talar om. Om vi alls talar, eller skriver, vilket inte är säkert.

Så.

Kult

Jeg søker kunstneriske og/eller kreative personer til et prosjekt/utarbeidelse av en ide

DU KAN trygt
traktere meg med snø:
når jeg gikk skulder ved skulder
med morbærtreet gjennom sommeren
skrek det yngste
bladet.