Then I shall tell them

I remember you!
And you, you, you, you, you. Og jeg drømte om at jeg fikk en saxofon som jeg først trodde var en altsaxofon, men det var, det var det, en tenorsaxofon. Og jeg ble så glad. Så innmari glad. Jeg tok en flis i munnen, en med et lavere nummer enn de jeg spilte med sist. Jeg tok en 2 i munnen. Jeg gjorde den bløt og festet den i munnstykket omtrent på samme måte som "Daniel" gjorde etter at han fikk høre at han skulle bli far. Jeg satte munnstykket på plass og blåste. Jeg tenkte på hvor lik Torbjørn Harr er fetteren min. Hvor utrolig lik de er. De har akkurat samme øynene. Samme tynne ansikt. De er markerte på samme måte. Jeg tenkte på at jeg ikke har fått noe av det. Og jeg blåste. Det kom først bare en svak buldring som ikke ble ødelagt av spyttsurkling. Det var likevel ikke en tone. Jeg blåste kraftigere enn jeg ville. Da traff jeg tonen. Det vil si tonen var av en helt annen karakter enn jeg tenkte. Den strakk seg langt over skalaen jeg spilte i. Jeg plasserte fingrene på klaffene til en dyp c. Tonen var like høy. Jeg prøvde gå oppover fra c til en f. Tonen forble den samme. Nå begynde spyttet å gjøre utslag på buldringen, og innimellom den altfor høye tonen, surkla det spytt. Til slutt fikk jeg buldra fram My funny Valentine i et altfor høyt toneleie. Det var et lavt men samtidig høyt bulder forma av spytt. Jeg satte saxofonen ned. Den hadde blitt til en altsaxofon som grensa mot en sopransaxofon. Bare det ikke blir en klarinett, tenkte jeg, mens jeg lette forgjeves etter ny flis.

Uten språk

Jeg sier stadig at jeg burde skrevet om tap av moral og dannelse i dagens samfunn. Det skal jeg en gang. Det jeg vet jeg ikke klarer å ytre på en så god måte som jeg vil er hvor maktesløs jeg blir ved tanken på Porten til Midtøsten, Med Israel for fred (i en annen virkelighet (min for eksempel) For Israel med krig), Palestinakomiteen,  konflikter i verden og hvor håpløs (som i min frustrasjon menes i ordets rette forstånd: uten håp)  FN egentlig er som overstyrende makt.
Alt dette er jo sant. Som i "sant" og sant. Virkelighet og kultur. Å, verden! Du skal elske din neste som deg selv.