Opplevelser fra en etterlengtet sommerdag (i stikkordsform)

Våkne lenge etter å ha sovet 8timer (som er/var det optimale), tasse litt, spise god og langvarig frokost. Få et over gjennomsnittet resultat på 10spørsmål fra lørdagens avis. Kjøpe italiensk is fra Franske Fristelser, nyte den i en (leke)park med sol. Rusle til byen, oppdage at det er en lite hyggelig martna der. Presse seg gjennom horder av folk, slitsomme indianere og stygge svarte tskjorter med Guns `n Roses-trykk på. Kjøpe en god kaffe på Dromedar og jordbær fra ei søt jente på torget. Møte ei rar dame med opptegna grå øyenbryn og grått, bustete hår som vifter ekkelt med fingrene, unnskylder seg og spør om vi "vet om de e nån spåkjærring her", for etter å få et negativt svar himler voldsomt og oppgitt med øynene. Sette seg på marinen og nyte jordbærene. Få noen flere fregner og mye større tro på sommeren, og dessuten bevise for seg selv (og eventuelle tilskuere) at en ikke er særlig myk etter noen mer eller mindre mislykkete forsøk på akrobatikk på plena. Rusle videre bare for å sette seg i sola på brygga på solsiden og lese ei god bok. Spise god (og sen) middag med et glass rødvin til, og til slutt bli trist over historia om Satine og Christian. Atter en gang.

Farfar sin gamle morgenkåpe og andre ripsbusker

Jeg har nylig gjenoppdaga ting jeg egentlig elsker, men som jeg av en eller annen grunn (helst den andre) har glemt at jeg elsker.
Den beste gjenoppdagelsen er farfar sin gamle morgenkåpe. Lenge har jeg gleda meg til å tasse, men helt glemt at tassinga først blir fullkommen med tidligere nevnte morgenkåpe som jeg nå vil kalle min, men som tidligere farfar (som jeg aldri har møtt og som egentlig ikke er min farfar sånn rent biologisk, men likevel fullt og helt farfar. Like fullt og helt som min biologiske farfar, som jeg heller aldri har møtt, er en, og min, farfar) eide. Og ullsokker så klart. Men det hadde jeg på langt nær glemt.
Av andre gjenoppdagelser vil jeg nevne Kellogs K (eventuelt Bran Flakes, nå synes jeg det er best) med Cultura med jordbærsmak. En frokost som passer meg utmerket!
En annen frokost, som kanskje ikke passer meg like perfekt men som er like god (om ikke bedre), er nystekte ostehorn. Å ha det som frokost er ikke en gjenoppdagelse, snarere en oppdagelse. Men hvor godt nystekte ostehorn smaker; det er en gjenoppdagelse. Det er en av de små (men veldig kjære) tingene det ble drastisk mindre av etter at jeg fikk flere slektninger bosatt i Bergen by.
Kjære Henrik Ibsen derimot er verken en oppdagelse eller en gjenoppdagelse. Og flere ripsbusker husker jeg ikke nå. Følte det var så mange av dem, men når verken Ibsen, pipsen eller min kortidshukommelse funka, ble lista nokså kort.
Uansett er det ingen som slår den i rødt, hvitt og blått. Morgenkåpa altså. Farfar (og min) sin.

Vi ikke bare lever i frihet.

Vi er frihet. Og det medfører ensomhet og angst. For å unngå dette spiller vi roller.
Dette har Jean-Paul Sartre ment. Og hvis denne kloke mannen ikke hadde dødd i 1980, men fortsatt å leve hadde han i dag hatt 100årsdag. Hurra for han!

Rollen jeg i dag påkler meg er sovende (jeg har sovet til klokka 13, og i drømme merker jeg ingen reell ensomhet og angst. Men jeg var litt redd, sjåføren jeg satt på med begynte å kjøre på vannet. Men jammen gikk det greit. Rart det der, i søvne kan alle være Jesus.) Så har jeg lest litt i Nedstörtad ängel av Per Olov Enquist for andre gang, da tok jeg på meg Enquistfanrollen eller noe sånt.
Og for å hedre jubilanten (ja, Sartre ja) skal jeg prøve meg på Äcklet (eller La Nausée, som Sartre skrev i 1938 og som han fikk nobelprisen for (som han selvfølgelig nekta å ta i mot). Kvalmen heter den på norsk, men jeg har den i billig pocketutgave kjøpt i Stockholm og som jeg inntil nå har glemt litt at jeg kjøpte og dermed ikke fått lest enda). Hvilken rolle det er, vet jeg ikke. Den intellektuelle rollen? næh.
Så skal jeg kanskje spise kinamiddag med mitt kjæreste lille egg. Og etter det skal jeg på kino sammen med Frøydis. Vi skal se Thomas Hylland-Eriksen og origamijenta. Det er begge venneroller, bra venneroller. Roller jeg gleder meg til å innta.
Etter det skal jeg ta innover meg min egen frihet. (dette er min andre feriedag og har enda to igjen) og føle på min egen ensomhet og angst.
Men ikke nå.

pluto

excuse me

but I just have to
explode

explode this body
off me

wake-up tomorrow
brand new

a little tired

but brand new


lyrics by björk (såklart)

Det er sommer, det er sol og det er onsdag*

Mener at jeg tidligere har gitt uttrykk for at jeg har gleda meg til å kunne brøle akkurat det. Og det har nå gått i oppfyllelse (selv om jeg må innrømme at brølet hadde høyest volum inni meg). Jeg har nemlig hatt sommerferie i herlige 5 timer og 56 minutter.

Denne tida har jeg fylt med å kjøpe pensumbøker, gå til byen i sola sammen med Gro Mari, kjøpe god lunsj på Godt Brød, drikke god kaffe på dromedar, spise god is fra Cielo og møte Ingvild. Og jammen rakk jeg å kjøpe meg en roman (huff, snart må tilbudene ta slutt) før jeg begynte på jobb. Noen som har hatt det bedre? Neppe.

Snart skal jeg på Ni Muser og være intellektuell(?) rødvinsnytende litteraturstudent. Eh, ja


*Må synges med melodien til "Det er sommer, det er sol og det er søndag". Komponist: Sven Gyldmark. Tekstforfatter: Erik Leth

En hyllest til sommeren og livet

Jeg har hatt kollokvie med Hilde i kveld, hjemme hos henne på Singsaker. Og det var så klart veldig hyggelig og lærerikt. Men det som gjorde kvelden så fullkommen var at da jeg tusla hjem (litt for sent, klokka blir nå to før jeg kan kose puta) var det varmt i været og himmelen var rød. Rett og slett en typisk sommernatt.
Og jeg ble så glad! Jeg har det så fint! Livet er bra!
Til og med den lukta som de fleste andre synes er god, men som jeg bare forbinder med tett nese, syntes jeg var god i kveld.
Konklusjon på denne hyllesten kan derfor ikke bli annen enn: Ja til mer sommer, personer som Hilde og en passelig lang gåtur (Hilde bor sånn akkurat passe litt langt unna meg, men likevel i nabolaget) sent på kveld, eventuelt tidlig på natt.

Repressiv toleranse, neoavantgardisme og et transcendentalt signifikant

Alt var mye enklere før:
SPORVEISBETJENINGAS KAMP - HELE ARBEIDERKLASSENS KAMP. LAG EN STORMØNSTRING MOT EEC OG DYRTID - AKSJONSDAG 2. DESEMBER! UTVIDET KLASSESAMARBEID I EEC. RANA: BARE KAMP NYTTER. SPORVEISTREIKENS BAKGRUNN: HENSYNSLØS RASJONALISERING. DET BORGERLIGE VOLDSAPPARAT STYRKES. BEREDSSKAPSLOVEN ER RETTET MOT ARBEIDERKLASSEN. OVERVÅKINGSPOLITIETS OPPGAVER. DET GJÆRER PÅ HERØYA. DYRTID FOR NORSKE FISKERE. EEC-BUDSJETTET.
Jeg håper jeg begynner å snakke på tirsdag (språk er makt, ikke sant, og folk kan lett miste språket).
Og på torsdag skal jeg sove, sove, sove og sove litt til. Også tasse.

urk

Kan noen gi meg forslag på måter jeg kan få (tilbake?) det som trengs for å klare og lese de siste 5 dagene? Jeg makter ikke sitte rolig lenger enn maks 10 minutter av gangen. Og det er ikke fordi jeg har stålkontroll og har lest all teori.
Nei. Det er fordi jeg har mista all motivasjon. urk en gang til.

Ei historie om katedralen iim

Historia starter med radikalene IMT som grunnla akademiet ILNR (skulle nesten trodd det var institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU). Armtakene diil, en ny type trening, kanskje utarbeida av forblindende G., ble fort prøvd ut blant raddisene. Sammen med dialekten AIMR, ble dette deres kjennemerke. Ildrakene AIMT, var deres argeste fiender. De var både klamrende aiit, klandrete aiim og kriminelt aade. De laminerte Adik, en av raddisene, mens de nøt madeiraen iklt sammen med mineralet adik.
En av ildrakene, mirakelet Adin (meg?), avlet av miraklene Adit (min mor og min far?) kom fra anarkiet Deilm. De anmeldte Aiikr (muligens en av raddisene) for å ha stjålet armlenet adiik og en armlenke adiit. Dette gjorde radikalene delikate aimnr, og de mente hele drakefamilien var en en naiv deltaker aiimn av realityserien Gribber Hot (det få vet er at hele konseptet er stjælt fra et utkast til en roman av dikteren Aailm. Og Aailm er tyst som en søster. Hvorfor det kan bare du, G, vite). Hele argumentasjonen fram og tilbake omkring skyld eller uskyld (ikke ulikt saka om urodde R), danna grunnlaget for Bondelaget MR.

Alt dette har dikterne Aailm tatt for seg i sine seneste utgivelser (utgitt hos Booker T, som også har utgitt dramaene Iiklt).

Fortsettelse følger kanskje. Mest trolig ikke.

I dag er Norge 100 år *

og jeg har feira dagen med å ikke slumre en eneste gang da vekkerklokka ringte, jogge rundt festningen i regnet (det var utrolig herlig) og nesten kaste opp etter frokost. Tre ekstraordinære hendelser, og alt til ære for Norge mitt Norge.

*jada, jeg vet at det er ukorrekt at Norge er 100 år i dag, men jeg liker å si det. H. C. Andersen ble ikke 200år i vår han heller, selv om danskene liker å si det.

Critique of Ideology, today?

By way of a simple reflection on how the horizon of historical imagination is subjected to change, we find ourselves in medias res, compelled to accept the unrelenting pertinence of the notion of ideology. (Zizek 2000:1)

En annen simpel (ikke bare enkel) refleksjon er at jeg må slutte å tenke på hva jeg burde tenke på, men heller tenke det jeg bør tenke.

Rema 1000, små barn og kaffe med god samvittighet

Jeg har nettopp vært på Rema 1000 som har flytta inn i Rosenborg Park. Jeg likte meg der. Den var stor, fin og enkel. Og det enkle er ofte det beste.
Jeg kjøpte en rød extra og kaffe som garanterer at kaffebonden får et garantert minstepris for varen.
På mandag begynner salget av franske fristelser.
Små barn - store gleder. Eller små barn - små gleder? Samme kan det være. Jeg er ikke et lite barn.

Jeg har fått lesere

Ettersom jeg har en jobb som er genial i forhold til å lese til eksamen, benytter jeg heller tida til å gjøre andre ting. Og løgn er det (tar meg stadig i å lyve når jeg skriver. Vikler meg inn i rare og usanne setninger. Fæle greier.) at det er fordi jeg har en jobb som er genial til å lese at jeg bruker tida på noe annet. Det er fordi jeg kjeder meg, har dårlig konsentrasjon og har sittet inne hele dagen (å være eksamensvakt på vgs er ikke veldig spennende!), at jeg gjør andre ting. Uansett. Jeg sjekka bloggen min, som om det var noe å sjekke. Og det var (kanskje er?) det jammen meg. Jippi, jeg har fått to "comments"! Og to lesere (ja, jeg regner dem som to selvstendige individ og lesere). Det ble jeg glad for.

Noe jeg ikke er glad for er at jeg i dag begynte å grue meg til eksamen. Huff. Og jeg har to igjen, og det er to hele angstfulle uker til jeg har sommerferie og forhåpentligvis kan synge, eventuelt gaule, "det er sommer, det er sol og det er onsdag" uten å lyve.

Og sist men ikke minst misliker jeg å se at jeg bruker så mange paranteser på en så liten tekst. Det er noe tull.