Også

så jeg Over Evne III og ble litt optimistisk.

Livet og retorikk

Jeg ble som pliktoppfyllende lærer stoppa på vei inn til arbeidsplassen min fordi jeg ikke hadde stempel eller pass. Det holder ikke lengre at elevene vet at du er lærer, det må også dokumenteres i en elevstyrt virkelighet.
Jeg er førkjøla. Jeg vil hjem til ullteppet mitt og skjønnlitteratur. Vekk fra arbeidsrom og bråkete rock fra gymsal 2. Jeg vil ha et supert opplegg rundt retorikk vil klokka 08.00 mandag morgen.
Jeg blir overbevist av folk som snakker og skriver godt. Det er retorikk. For tida overbeviser dette meg:
1) Karl Ove Knausgård. Selv om hele Norge liker det han skriver for tida. Selv om det forsåvidt ikke er så spennende. I min lesing av det Knausgård skriver finner jeg ikke sannheter eller løgn om Knausgård. Knausgård og "Knausgård" interesser meg ikke, i hvert fall ikke på et litteratvitenskapelig plan. Og jeg orker ikke interessere meg for det sosiologisk. Jeg nyter litteratur. Jeg finner sannheter om meg. Om mitt liv. Det beveger meg. Jeg forsvinner inn i en verden. Jeg forstår meg selv bedre. Forholdet politikk og litteratur har tatt permisjon fra min forståelse av god litteratur. Jeg lengter etter Min Kamp 4.
2) En hyper svenske i marka. Hun klarte å overbevise meg, C, I og T om at vi smurte feil. Jeg, C, I og T er ikke bare nordmenn, vi er stereotypiske nordmenn vil jeg si. Vi er født med ski på beina. Jeg smurte på det hun hadde i lomma for å få så god glid som hun sa. Jeg hadde knapt gli. Jeg staka som en helt nedover bakkene.
3) Tradisjoner og gamle verdier. Jeg liker ikke lengre det moderne samfunnet. Jeg vil tilbake til noe. Jeg ble verbalt overfalt nyttårsaften og beskyldt for å være "en j... moralist". Jeg innrømmet det. Jeg stemmer for moral. Jeg har ikke tro på et liberalt samfunn. Jeg har ikke tro på enkeltmennesket. Jeg moraliserer. Jeg er en romantiker. Jeg har stoppet. Jeg ble 28 år. Så langt kom jeg.
4) Lyrikk. Igjen. Som dette (en av de fine jeg finner tilbake til i utallige diskusjoner omkring livet, og nå igjen med Knausgård):
DER ALLE STIER TAPER SEG
Den mann som drepte tirsdag
var han en morder mandag?
Og våkner onsdag mot et grått vindu
med skodden ødslig drivende igjennom ham
hvem er han nå

den mann i går?
da steinen løftet hånden hans til slag
eller den han var i forgårs
                                hvem
når var i forgårs
Lyset fra pianolampen husker han
og hendene mot tangentene
ja Händel
Og en tung grå stein, knasende

Han stirrer innover
der gamle øyemerker løses opp i skodden
endrer form og skifter plass
Og ser på disse hendene
hvem eier dem!
en stein de kastet fra seg i et dike
eller Händel, Händel

som har reist seg fra klaveret
uten å se på ham
lar døren gli igjen
Og bare hendene tilbake
                                     lånt brukt
Liksom herreløse hunder er de
står og uler på en øde mo
mot torsdag fredag

Paal Bjerke, Roerne fra Itaka, 1960
5)Patos, logos, etos, kairos