Fistel og negerbass

I morges, midt i min eminente solsikkebrødskive med hvitost OG kaviar, hørte jeg brått det ble snakka om Knutsen* og Ludvigsen på radioen. Tror nok det måtte vært på kulturnytt. Og, jeg hørte Eventyret om en melodi (for 167 gang siden jeg var 4år) til koppen med te. Det var så fint. Så utrolig fint. Og jeg ble yr. Og glad. Og energifull. Og jeg satte på en cd til tannpussen. Og berika samboer med babbel, sladder og familie/kjendishistorier om karene. Og nå er klokka bare ti og jeg HAR vært på lesesalen ei stund, jeg HAR fått skaffa meg kaffe OG truffet kjentfolk i kafeen, våkna UTEN vekkeklokke, stressa IKKE og tok meg GOD TID med sykkelen opp alle bakkene. Og, som om det ikke skulle være nok, har jeg det snart som fisken i vannet; vått og kaldt og breiflabb over alt. Hurra.


Dette liker jeg derimot mindre:
Det faktum at jeg hørte om Knutsen og Ludvigsen på nyhetene, at samme samboer har lest portrettintervju i sommer, at alle snart kommer til å late som at de har samme forhold til dem som meg, betyr at det har skjedd et eller annet med heltene mine. Flott at de ble venner, men likevel er det noe jeg synes er teit.
Holder Knutsen og Ludvigsen på å bli mainstream, og den sannsynlige avslutninga om musikk som forbruksvare i "Eventyret om en melodi" reell? Kanskje kjøper (med gåselever, russisk kaviar og artisjokk) kongen (RemaReitan?) alt, også DumDumBoys, opp og vi vil høre melodien(e) i de forferdelige radiokanalene jeg ikke vil huske navnet på til "folket" blir lei og en Idolvinner tar over.
Og om tjue år vil jeg og den lille gutten være en del av det folket det går rykter om er så primitive at de fremdeles både plystrer og nynner nananana nanananana na na na nanana nana.
(det blir fint)


*i går gikk Øystein bak standen vår. Og det gjorde sitt til at dagen i går var så bra (men takk til I, R, C, Ø, J og SOLA også).

Måndag

Diverse seremoniar i helga er vel overstått. Begge var fine. Og trivelege. Og artige.

I dag er dagen eg skal starte det meir seriøse livet. Inntil no har eg somla heime. Ete nugatti (som stod i skåpet mitt etter andre folk, må ha med den opplysninga merkar eg og kor tåpeleg er vel ikkje det) på brødskiva og følt meg usunn. Til den skiva las eg ein kronikk om at både Gaarder og Willoch ikkje har klart å seie det riktig. Og eg følte meg fæl som ikkje seier noko som helst om noko lengre. Då eg skulle sykle til Dragvoll, var det ikkje luft i dekket, og eg måtte ta bussen. Som eg huska feil busstider på. Og eg tok meg sjølv i å vere både usunn, lat og uengasjert. Dessutan ser eg at eg ikkje kan sidemålet mitt, noko eg skal kunne i og med ei stilling eg skal ha i haust. Pinsamt.

No skal eg fikse studiebevis, lesesalsplass, rapport og treningskort. I kveld skal eg måle og vaske ferdig. Og fra snart av byrjar det seriøse livet.

Kanskje.

Heia Rosenborg

Jeg rydder. RYDDER. Vasker. Løfter. Kaster.

!!!

Jeg ønsker meg en bil. Et svart piano. Og om ikke det et hvitt (og jeg har sett en fin Gibsongitar). Tannpirkere. En tenorsaxofon. Et hvitt hus. Å snakke fransk.

Jeg takker meg sjøl, og de fine folka jeg har vært sammen med, for en fin sommer.

meme

Etter å ha sondert bloggterrenget, og oppdatert meg på hele juli, oppdager jeg at jeg bes opplyse mine kjære lesere om at
- Jeg har ingenting i fryseren min. Den store fryseren jeg har til låns inneholder sei, bær, fiskegrateng, pitabrød og is.
- Min garderobe består av to kofferter og to sekker. Av garderoberelaterte element kan jeg nevne truser, trøyer, olabukser, skjørt og sko.
- I min dagslånte bil ligger det cder, en stein, min søsters gavekort på ikea, sykkelstativ og tyggegummi.
- Jeg vil generelt hekle/strikke/sy før jeg dør. I denne sammenhengen har presisering på hva jeg vil hekle/strikke/sy ingen relevans.
- Jeg memer Kjersti, Ingrid, Gro Mari, Ingrid og Mari.


Til Anna; spørsmåla var RARE. Og om jeg skal være ærlig var de også litt KJEDELIGE både å skrive og lese. Likevel er du trolig den flotteste snart gifte dråka jeg kjenner.