Folkelig

Privat og uoverveid brukte jeg, som også er en (kvasi)intellektuell litteraturviter og dessuten lektor med opprykk ved det kritiske røster vil kalle en gammeldags eliteskole, begrepet folkelig. Dette i en diskusjon om hvorvidt jeg føler meg hjemme i den fjellbygda jeg har vokst opp i. C avbrøyt meg i harme, og lurte på om dette var et begrep som hadde blitt in mens hun redda verden i Afrika. Hun påpekte med rette at det da dermed blir et skille mellom det folkelige og det som ikke er folkelig, og hva er det som ikke er folkelig? Det smarte? Det urbane? Det unormale? Jeg var glad for den irettesettelsen, og ble skamfull over helt uoverveid å ha brukt begrepet. For; jeg er trønder, vokst opp på et sted der verken søndagsskole, Krf eller Frp for den del finnes, der Åge er Gud og store deler av barndommen ble tilbrakt kun ei bro fra Vømmøldal`n. Og på vei til de svenske skogerne leser jeg Rotmo og det raude, og jeg siterer: "Og her kjem dette folkelege inn og kompliserer. Skal ein snakke med folk, med arbeidsfolk, og ha håp om å oppnå kontakt, kan ein ikkje berre slenge ut frasar og slagord, hytte med neven og rope om urett."
Og akkurat dette tror jeg er noe av koden før det Stortingsvalget som jeg mener er mitt myndige liv sitt viktigste. Så viktig at jeg på vestlandbursdagsfest, hvor alle gjestene litt utpå kvelden fikk på omgang sette på en sang på Spotify. Etter diverse opptredener i samme hus, fikk jeg forbud mot å sette på Åge. Jeg benyttet dermed anledningen til å sette på denne. Det var kun jeg som sang, og vestlendingene satt med undring og hørte det som ikke ligner Jan Eggum.
Poenget mitt er at jeg tror Rotmo, om han hadde vært aktiv i dag, er i nærheten av noe som kunne redda folk fra å istemme nettopp en blå blå vind. Men ikke likevel. Ikke i det hele tatt. For dette folkelige er jo ikke folkelig. Åååååå.

Og nå:

Hvordan kan jeg være så sikker på
at det er høst og ikke sommer nå?
himmelen henger blå over grønne trær
min munn er rød ay bringebær
men jeg lengter andre steder
leter etter andre gleder
NÅR JEG KOMMER FREM
SÅ VIL JEG HJEM IGJEN

Jeg vil dit hvor kjølige drømmer bor
der jeg ikke kan fanges i varme ord
alltid vil jeg være et annet sted
det er ikke så lett å leke med
en som føler seg gul og vissen
og tror mere på julenissen
NÅR JEG KOMMER FREM
SÅ VIL JEG HJEM IGjEN

De kunne spole tilbake
mens jeg kikker i taket
kanskje til en sort hvit vinterkveld
det kunne bli en forvandling
midt i filmens handling
klippet kanskje litt forsiktig
neppe riktig, men allikevel. ..
allikevel. ..
----
Jeg lengter andre steder
leter etter andre gleder
NÅR JEG KOMMER FREM
SÅ VIL JEG HJEM IGJEN
Jeg vil dit hvor kjølige drømmer bor
der jeg ikke kan fanges i varme ord (yeah, yeah!)
himmelen henger blå over grønne trær
min munn er rød av bringebær
men jeg føler seg gul og vissen
og tror mere på julenissen
NÅR JEG KOMMER FREM
SÅ VIL JEG HJEM IGJEN

Dette er en hyllest

Til alle fine folkene jeg kjenner. Jeg har hittil hatt en fantastisk sommer! Den starta med sløving, bading og parking med søtesnille M som kom helt fra det flate landet, samt nabo-M som det er så fint å bare være sammen med. Søte lille moren/flompen/I kræsja ei natt i min leilighet fra Vietnam, og samme natta tok jeg min slitte stygge gode sekk på ryggen og fløy til Spania. Og gjett om Spania var bra! Superbra: skinke og oliven, rødvin med flamenco, vakre matadorer, katedraler, moskeer, sure spanjoler, søte spanjoler, lapp-i-panna-uten-lapp på tog og buss hit og dit, læring av minst fem gloser daglig, palass og strender, diskusjoner om meningen med livet og kjærlighet, verdens fineste takterasseleilighet og alt toppa med beste reisefølget. Som en motpol hva gjelder arkitektoniske severdigheter, tok jeg turen rett opp til Mo etterpå. Der var det ikke like fint, men minst like koselige. Herlig å være tante til herlige M, N og S. Jeg hoppa trampoline, sparka fotball og bada. I mitt barndoms sommerparadis hadde jeg også veldig fine dager med m&p. Jeg nevner Stiklestad, Nils Aas, sitte på brygga helt alene og bare være, snekre, løpe langt innover der ingen mennesker ferdes, brygga med gammel samboer samt se seg selv som irriterende 10åring. Som Olav den heilage avslutta jeg turen i Trondheim der jeg dro på turné fra barnefamilie til (barne)familie. Jeg har kommet hjem, vaska leilighet, laga middag til kjære C, sett blod&gørr med fruktsalat (jammi!) med T og skal snart til Ch med grilltilbehør. I morra reiser jeg til söta systrerna og skal igjen observere Jönkjöpings natteliv. Etter det går ferden til Tjøme, og innimellom skal jeg feire M.

Og akkurat nå, to timer før jeg skal gå, har jeg ingenting å gjøre. Jeg er sliten, så sliten at jeg etter å ha kun vært i mitt eget selskap i hele formiddag er utrolig rastløs og går rundt meg selv. Jeg vil ha et piano stående her, for nå fungerer ikke Jesus Christ Superstar heller lengre etter intens gauling og repeatknapp på cdspilleren. Jeg trenger å starte og trene igjen. Fortsettelse fø..