Et skuespill i 2 kjønnsadskilte akter. Av Henning Gärtner & Julian Blaue.*
(Komiteen, som gjerne vil overbevise den svarte Peer Gynt om sin sak, oppfører nå en liten scene fra Ibsens «Peer Gynt»: et oppgjør mellom Ibsens Peer, som spilles av komiteens medlem 1, og «Hussein, en østerlandsk minister», som spilles av komitemedlem 2. Medlem 3 spiller ingen rolle i denne lille oppføringen, men bryter inn med sine tolkninger av scenen som uttrykk for islamistisk suicidal fanatisme. Medlem 4 spiller Begriffenfeldt, dvs. han rekker Hussein kniven,og har kun en enkelt replikk. Den svarte Peer er tilskuer til Komiteens framføring.):
KOMITEMEDLEM 1 (HUSSEIN). Min historie, herre, er kortlig den: / jeg gjelder for et sandhus og er en penn.
KOMITEMEDLEM 2 (PEER GYNT). Min historie, herr Husseinpenn, er i korthet vevet, - / jeg er et papirblad og bliver aldri beskrevet..
KOMITEMEDLEM 3. Det er her, på dette papirblad, vi skal skrive Gud, innen Hussein skriver Allah!
KOMITEMEDLEM 1 (HUSSEIN). Tenk Dem hvilket fortærende liv; / være penn og aldri smake odden av en kniv! En kniv! Jeg er sløv; - få skåret og risset meg!/ Verden går under hvis man ikke får spisset meg!
KOMITEMEDLEM 3. Islamistisk suicidal fanatisme! Forenet med scenarier av dommedag og verdensundergang!
KOMITEMEDLEM 2 (PEER GYNT). Det er synd for den verden, der lik annet selvgjort, / av Vårherre ble befunnet så inderlig velgjort.
KOMITEMEDLEM 3. Ja, det var den hvite Peer Gynt, symbolet på Norge, den kristne helt! Og min kjære svarte Peer Gynt, det er det det hele dreier seg om. Du må prøve å se Gud i vårt vakre norske land, så skal vi nok bli sterke mot muslimsk suicidal fundamentalisme. Det var synd for verden, der lik alt annet selvgjort, / av Vårherre ble befunnet så inderlig velgjort. La oss bare se, hvordan det hele utvikler seg:
KOMITEMEDLEM 4 (BEGRIFFENFELDT). Her er en kniv!
KOMITEMEDLEM 1 (HUSSEIN). (griper den): Ah hvor jeg skal blekket slikke! Hvilken vellyst å snitte deg. (skjærer halsen over.)
KOMITEMEDLEM 3. Peer, der kan du se, vi vil virkelig gjerne ha deg. En fanatisk suicidal islamistisk performance kun for at du skal innse faren av den muslimske radikalisme i vår verden, så inderlig velgjort. Du behøver ikke nødvendigvis å forstå enkelthetene i de teoriene som du vil komme til å snakke om. Men en emosjonell overbevisning vil dog være en retorisk fordel i talene dine. Derfor forsøket på å gjøre faren anskuelig. Peer, vi vil så inderlig gjerne låne din kropp og ditt navn til stillingen som Norges Kulturrådgiver. Du skal lære et par setninger, her og der et vers fra Peer Gynt og stillingen i Kulturrådet er din. Hva sier du?
*et utdrag. Og anledningen? At vi i år feirer at det er 100år siden Henrik Ibsen døde (så klart).
