Litteraturstudent på oppdagelsesferd i nærområdet del 2

Her boede i efteråret 1888
den norske forfatter

Knut Hamsun

imens han skrev på romanen "Sult"

Litt bra og litt dårlig

1.
Jeg har gått på ski.

Jeg har spist egg, appelsin og sjokolade.

Jeg har sett krim på fjernsyn.

Jeg har (prøvd å) dansa swing.

Jeg har følt vår i fjæra.


2.
I går tilbrakte jeg mesteparten av dagen på en flyplass. Jeg oppdaga (etter å ha tenkt på hvor mye tid folk som ikke kontrollerer alt mulig til envher tid på reise faktisk sparer og for første gang i mitt liv lest skiltet som omhandler 600kroner-bota) å ha en annen manns kvittering i lomma og ikke min forhåndsbetalte billett idet jeg hører billettkontrolløren. Utafor blokka (I REGNET!) stod en full italiener, spanjol eller dansker for den del og veiva med ei ølflaske og ropte noe om amor. Jeg fnøs foraktelig, prøvde å få meg noen timer søvn før dagens forelesning fra 9-16 med påfølgende kollokvie.


3.
?

En familiehistorie med Kent Klich

Historia gjorde inntrykk. Sterkt.

I helga har jeg derimot planlagt å oppleve familiehygge.

Det som ikke er grønt, men kult

er etter å ha stått tidlig opp å sykla en lang sykkeltur ut til et skattekontor som henviser deg til et kontor med navn "satan-sådane-ærgerlige svensker-som-ikke-snakker-svensk-og-egentlig-ikke-er-svensk,-muslimer-og-alt-annet-lort-VI-ikke-godt-kan-lide/holde-ud-med,-også-kalt-fuckings-udlendinger-kontoret" for der inne å bli behandla blidt og hyggelig og uforstående til at en har blitt henvist dit, å sykle langs industriveier og jernbanespor og plystre høyt med på "If Love Is A Red Dress (Hang Me In Rags)" med Maria McKee kun av den grunn at en kan gjøre det fordi all bil- og anna forurensende støy forårsaker at ingen hører hvor surt det egentlig høres ut.

Kjendistilværelse

På min (nei, ikke solfylte) vandring fra Bankeråt, over søene og Nørrebrogade i dag, gikk jeg innom Assistens Kirkegård. Den er mur i vegg med meg, men jeg har aldri helt fått med meg hvem som ligger der annet enn at jeg selvfølgelig er meg fullstendig klar over at HC Andersen og Søren Kierkegaard sine knokler i det minste har ligget der. I dag fant jeg jaggu Magdalena Thoresen, og ble glad over at hun hadde hadde blitt beæra denne oppmerksomheten (var hun ikke opprinnelig dansk?).

Så finner jeg et oppslag over berømte mennesker som ligger på kirkegården. Der ramses HC Andersen, Niels Bohr, Søren Kierkegaard, Hans Scherfig, Dan Turell, Michael Strunge og HC Ørsted naturlig nok opp. Magdalena Thoresen sitt navn er ikke å finne. "Franske og belgiske soldater som døde af den spanske syge jan-feb 1919" og "Nonner som blev dræbt da den franske skole blev ramt af engelske bombefly 21. marts 1945" er derimot nevnt. Kan dette gå under betegnelsen berømte mennesker? Og hva skjedde så med Magdalena Thoresen? Er ikke hun berømt? Er jeg henne bekjent kun fordi jeg har studert litteratur med Steinar Gimnes som underviser?

Og hva gjelder Peter Rasmus Ibsen? Er han også med i den mer eller mindre berømte familien som Thoresen er? Jeg fant nemlig grava hans og jeg.

"Hei. Mitt navn er Marit og jeg taster fra Julius Bloms Gade. Jeg... Åja... Nei, du er ikke interessert. Da beklager jeg forstyrrelsen. Ha en fin kveld videre."

DET REGNER.

Tidligere, innimellom regn og før fraser som likner irriterende på innledninga, leste jeg:

BEGINNING MY STUDIES
BEGINNING my studies the first step pleas`d me so much,
The mere fact consciousness, these forms, the power of motion,
The least insect or animal, the senses, eyesight, love,
The first step I say awed me and pleas`d me so much,
I have heardly gone and hardly wish`d to go any farther,
But stop and loiter all the time to sing it in ecstatic songs.*

Jepp. Sånn er det.


*Walt Whitman, "Inscriptions" fra Leaves of Grass, 1871 [1855]