Rettttt!

Henta fra Klassekampens bakside lørdag 9.april, skrevet av Astronauten (som kunne vært meg).

Jeg vet det har vært en viss forvirring rundt dette, derfor er jeg glad for å ha denne muligheten til å få slått det fast en gang for alle (forhåpentligvis). Det er altså JEG som har rett.
        Selv om jeg vet at de fleste av dere som hører på nå enten ikke bryr dere særlig om spørsmålet, eller allerede trolig er enig med meg, føler jeg at det er svært viktig for meg å få sagt nettopp dette, at jeg har rett. De andre, de som er uenige med meg, de tar feil.
       Ikke bare tar de feil, men de tar feil på en veldig skjemmende, hysterisk og følelsesladd måte. De lar seg styre av stemninger og påvirke av billig retorikk. Jeg, på den andre sida, blir ikke påvirket, fordi jeg har skjønt hva dette handler om.
       Jeg lytter til hjernen, jeg tenker framover, jeg tar de riktige valgene, selv om noen protesterer. Jeg lytter til faglige råd. Jeg vet at noen sier at de faglige rådene spriker, eller også har slagside, men de som sier det tar feil. For de faglige rådene jeg lytter til er fornuftige, gjennomtenkte, rasjonelle og langsiktige. Det vet jeg, fordi jeg har forstått dette.
       Jeg håper dere er takknemlige for at jeg bruker såpass mye av min tid til å vise dere hvorfor det er så viktig å skjønne at jeg har rett. Denne gangen også. For ikke gjør den feilen å tro at det at jeg har rett nå betyr at jeg har tatt feil før. Det har jeg ikke.
       Samtidig er jeg veldig ydmyk overfor det faktum at det at jeg har rett, kan oppleves ubehagelig for andre. Jeg skjønner at det må være tungt å måtte innse hvor rett jeg har, og at da kan følelsene ta overhånd. Heldigvis slipper jeg å oppleve det selv, for jeg har jo rett, dermed må ikke jeg innse at jeg tar feil. Noen gang.
     Det skulle jo tatt seg ut.