Etter flere høyrøsta utbrudd:

Morgenbladet 27. - 2. februar 2006:
Deilige Danmark?
Danmark er i ferd med å bli et fremmedfiendtlig, selvtilfreds slaraffenland, hevder forfatter Klaus Rifbjerg. [...]Høyrepopulistene angriper selve det humanistiske sinnelag. For meg koker det ned til et spørsmål om høflighet: Hvordan behandler vi fremmede som banker på vår dør [...].

Jeg takker for at forfatterstanden fremdeles er oppegående underskriftskampanje; jippi aj aj, sjøl i et land som Danmark. Lenge leve den skrivende venstresida (i motsetning til kongen og fædrelandet).

Et dejligt liv*

De siste to ukene har jeg blitt invitert til middag, tre fester og studietur til Russland i påska. Å være adressat til maritei@m7.stud.ku.dk har foreløpig vært helt utmerket. I tillegg til festligheter, har jeg også blitt tilbudt plass å bo i et anarkihus i Frederiksberg.

Tja, tenkte jeg, og følte for å rådspørre noen som vet (?) hva som er bra. Svaret ("Jeg kender ikke Magnoliavej 23, men Frederiksberg er en dejlig bydel, som jeg godt kunne forestille mig, at du ville blive glad for at bo i.") har jeg nå fått, og med det sendte jeg mitt ja takk 10 timer før (!) jeg måtte bestemme meg.

Håper med dette folk vil besøke meg fra og med 30 januar i Magnoliavej 23, 2000 Frederiksberg.

(sier så klart ifra når(/hvis) jeg flytter til en drømmeleilighet i sentrum)


*for de av dere som ikke var så heldige å være med på århundrets Maritoverraskelse i går, har jeg nå gått skrittet fullt ut og begynt å prate noe tilnærma likt dansk høyt til andre folk og ikke bare til meg sjøl i sofaen mens jeg ser Krøniken.

6 mysterium og andre pussigheter

Det var pussig å våkne på en madras på hybelen jeg bodde på i 3 år da jeg gikk på videregående.
Mysterium* 1: Jeg husker ikke å ha bodd der.
Å lese lokalavisa og synet av mye snø var bare fint.
Mysterium 2: Skiskoa mine er for store.
Føret var fint, jeg kosa meg. Etter ei stund kom skiløypemaskina (eller hva det enn heter), og den laga fine spor til meg. Skiløypemaskinmannen hilsa, og jeg hilsa tilbake. Litt etter susa jeg forbi (!) juniortrimmen. En person tok igjen meg.
Samtale**:
- Du må no bære ga der ja
- nja, eh
- De e fi...
- Hæ?
- De e lite milljver ja.
- Ja, de e bra værnt.
Mysterium 3: Jeg vet ikke hvem denne personen er.
Mysterium 4: Begge parter snakka like bred dialekt. Den ene av partene var meg.
At folk alltid hilser i skog og mark er pussig, men veldig hyggelig. Og dessuten allment.
Mysterium 5: Pappa tok ikke igjen meg.
Etterpå hadde jeg så alvorlige (tja) gnagsår at det var vondt å dusje. Litt pussig spør du meg.
Mysterium 6: Biblioteket var like koselig uten Bokil.
Jeg lånte 5 filmer og 4 diktsamlinger.
Litt senere på kvelden sovna jeg foran teven. Det er pussig. At pappa gjorde det etterpå, er ikke like pussig.

*Ordet minner meg om Martinus Muus. Mysteriet Martinus Muus. Kunne det blitt en like stor slager som Mysteriet om det levende lik?
** Kjære Brit Mæhlum: Jeg må desverre innrømme det faktum at jeg ikke husker hvordan en skriver dialektord. Husker noe med prikker og streker.

Turist i egen by

Kaffe, kunst, stor kirkebygning med mange fine små detaljer og gammel slekt. Mer kunst, enda mer kunst* og herlig brød og oliven.

Det funka bra å være turist. Jeg likte byen jeg gikk rundt i. Og følelsen ble mer virkelig når I ringte og sa at hun måtte legge seg tidlig fordi hun hadde en karriere å tenke på. Hva jeg bedriver? Jeg sover, drikker kaffe og leser lyrikk.

Et siste spørsmål: Hvem har lånt Bipersonar av Carl Frode Tiller av meg?

* Til dere som betviler at det finnes provoserende kunst i dag; sjekk ut innerste rommet på Ni muser. Eller dropp det å ha fine Lindgrenbarndomsminner. (Bare så synd jeg ikke ble provosert sjøl, bare litt trist.)

Letnesmyra i fin januarkulde

Jeg overraska meg sjøl (og andre) med å gråte av skuffelse over å få vite at jeg ikke kan tilbringe noen av januarferiedagene mine her.

Hurra for meg

som ikke har jobba særlig mye med eksamen og synes dette er dumt i og med at jeg ikke er fornøyd med resultatet men uansett har ferie fra og med for en time siden.

Og godt nytt år til oss alle sammen.